Jeg føler jeg ikke har noe sted og grunn til å være her

Hei gutt 16 år,

Takk for at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Jeg forstår at du har vonde og slitsomme tanker som påvirker deg. Du er ikke alene og du har din plass i denne verdenen!

Når vi bærer på mange vonde tanker og følelser alene, så vokser de og det kan kjennes både ensomt og håpløst ut. Det blir vanskelig å se for seg at livet kan se annerledes ut og selvmordstanker kan komme som en slags trøst. Disse tankene henger som regel sammen med et ønske om å ikke ha det sånn som du har det nå. Noen selvskader seg for å få en pause fra de vonde tankene og følelsene, men det fjerner ikke problemet og trangen kommer som regel enda sterkere tilbake. Det er da viktig at du søker andre og nye strategier som kan hjelpe deg på sikt. Dette er ikke noe du trenger å gjøre alene, for det finnes god hjelp der ute!

I ungdomsårene skjer det mange ting, og det kan være vanskelig å finne sin egen identitet og "sted" her i samfunnet. Det å finne ut av hvem en er som person er en del av livet. Noen har behov for å passe inn i spesifikke kategorier og båser, mens andre vil ikke definere seg som noe som helst. Dette kan gjøre det mer eller mindre vanskelig å finne tilhørlighet.

Det er godt å høre at du har venner du føler du kan snakke med. Det er viktig at du finner støtte i de du har rundt deg, selv om de ikke alltid forstår helt hva du går igjennom. Har du forsøkt å snakke med noen andre om hvordan du har det? Jeg vil oppfordre deg til å dele det med foreldrene dine. Det er viktig at de får støtte deg når du har det vanskelig.

Du sier du ikke vet hva som har forårsaket at du har det sånn som du har det nå, og søker etter å vite hva som må fikses. Det er ikke alltid så lett å sette sammen og forstå følelser, og noen ganger blir en slukt inn i negative spiraler. Det er ikke nødvendigvis noe som skal "fikses", men det høres ut som at du trenger å sortere ut litt tanker og følelser.

Jeg vil råde deg til å snakke med noen voksne om hvordan du har det, sånn at du kan få hjelp til dette. Det kan for eksempel være foreldrene dine, helsesykepleier på skolen, fastlegen din eller noen andre du er trygg på. Når man snakker med noen om hvordan en har det, så får en bedre oversikt selv. Et tips er at du viser det du har skrevet her til oss i ung.no.

Du kan også utforske tanker og følelser på egenhånd. Psykologisk førstehjelp og hjelpehånden er nyttige verktøy her (se vedlagt artikkel). Du kan prøve selv om du ønsker, men husk at fagpersonene over kan dette godt og kan hjelpe deg.

Jeg håper svaret er til hjelp for deg, ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no