Jeg går på krykker nå og sitter hjemme og overtenker

Hei,

Så leit at du går på krykker, og kjenner deg trist og ensom. Det høres slitsomt og vondt ut.

Det er kanskje likevel bra at du har gjennomført en operasjon om den var nødvendig, og da er antakelig det å gå på krykker noe du midlertidig skal drive med vil jeg tro?

Det kan være viktig å minne seg selv på at du er i en midlertidig ekstra tung situasjon nå når du er det.

Vi kan fort kjenne oss litt fanget i de vonde og vanskelige følelsene, og så bli redde om vi tenker at livet skal være sånn for alltid. Men det kommer det altså ikke til å være.

Så er det også sånn at selv om disse følelsene er vonde og vanskelige så kan de gi deg god informasjon om at noe i livet ditt ikke er som det skal. Du kjenner deg ensom, og for meg høres det ut som du trenger gode støttespillere du kan snakke med rundt deg.

Det er kjempefint at du opplever du har hatt en god samtalepartner i denne jenta du liker, men kanskje er det også litt vel sårbart å ha kun en person du eventuelt kan snakke med om du har det vanskelig?

Kanskje er dette et tegn på at du trenger mer støtte, trøst og hjelp enn det du har nå, eller har hatt til nå?

Dette med at du overtenker en del nå kan også handle om at du liker denne jenta godt, og da kan vi bli overtenkende fordi vi blir redde for at den vi liker ikke skal like oss tilbake.

Det at hun svarer mindre trenger ikke ha noe å gjøre med om hun liker deg, det kan handle om andre ting. Men om det skulle handle om at hun ikke har de samme følelsene som deg, så betyr ikke det at du ikke kan finne noen andre å like eller finne andre gode folk du kan snakke med.

Jeg tror det kan bli viktig for deg å jobbe med å få flere folk du kan snakke med og være sammen med, så du generelt jobber mot ensomheten din, enten du fortsetter snakke med denne jenta eller ikke.

Så kan du også forsøke jobbe med overtenkingen din her og nå, ved å legge merke til når du overtenker og så forsøke minne deg selv på at du ikke trenger gå inn i alt du tenker.

Vi mennesker har en tendens til å tro på det vi tenker, selv om tanker bare kommer og går og ikke trenger være mer sanne enn noe annet. Så er det også sånn at vi har en tendens til å tenke mange flere skumle tanker om vi er redde.

Det betyr at nå når du kjenner deg nedfor, sliten, kanskje har vondt og blir redd for hva denne jenta egentlig føler; så vil det samla kunne gi deg mange flere kjipe tanker. Minn deg selv på at det er derfor de tankene kommer, ikke fordi alt det tankene sier nødvendigvis er sant.

Og du trenger ikke tenke på dem, du trenger ikke tro på dem. Hjernen vår vil produsere mange tanker, og det kan vi ikke alltid styre, men vi kan styre hvor mye vi lytter til dem eller bruker tid på dem.

Du kan for eksempel forsøke tenke på tankene dine som blader som faller i vinden, og bare la dem gli forbi.

Når du merker at du har "gått inn i" en tanke og bruker mer tid på den, minn deg selv på at det trenger du ikke å gjøre, og la de gå igjen.

Det kan også hjelpe å snakke om det du tenker, med foreldrene dine eller andre rundt deg om du har noen du kan snakke med (?), eller du kan skrive ned tankene dine.

Skriving og samtaler kan hjelpe oss sortere hva vi egentlig tenker og føler, noe som kan hjelpe oss til å bli mindre overveldet av dem, så vi lettere kan finne gode løsninger for oss selv eller sammen med andre.

Jeg håper noe av dette hjelper deg videre. Husk at ingenting er håpløst selv når det kan kjennes sånn ut, og det finnes alltid flere løsninger enn vi selv kan se. Om det ikke kjennes sånn ut, så er det et sterkt tegn på at vi trenger hjelp fra andre til å finne løsninger.

Jeg legger også ved noen artikler og lenker til deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no