Jeg er så lei meg, hunden vår ble påkjørt i går, får ikke sove.

Hei

Så utrolig trist å lese om stakkars Wilma og dere. Å miste noen som en er så glad i på en så brutal måte, er fryktelig tungt og vanskelig. Og om du i tillegg har hatt det vanskelig før, forstår jeg at det er ekstra utfordrende for deg.

Men det er både lov og nødvendig å sørge og gråte når en har opplevd slike vonde tap. Det er helt naturlig, men jeg forstår at det kjennes så vondt og at det får i gang mange vonde tanker om at du kommer til å miste flere av de du er glad i. Slike tanker kan gjøre en skikkelig redd og bekymret og ta stor plass og oppmerksomhet.

Jeg synes du først og fremst skal snakke med de hjemme og søke trøst og oppmuntring. Det er det eneste som hjelper litt nå. Og forsøk å tenke at du skal og må tillate deg å være trist og lei, Det er helt naturlige følelser, men slett ikke farlige følelser, selv om en blir utrolig sliten av å sørge slik. Men samtidig er det viktig at du ikke gir alt for mye rom til bekymringer som ikke har skjedd, det gjør deg bare enda mer trist og redd. Du har nok å være lei deg for.

Forsøk å avlede deg selv ved å være litt aktiv, snakk med noen og ikke vær for mye alene. Da kan du få litt pauser fra sorgen, slik at du ikke blir så sliten.

Og snakk med noen utenom familien som kan hjelpe deg. Jeg vet at det er tungt å ha det slik du beskriver nå i juleferien, men det finnes hjelpetelefonen du kan kontakte. I tillegg vil jeg anbefale deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Hun/han snakker ofte med barn og unge som opplever kriser i livet. Sammen kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no