Mormor er syk, hvordan skal jeg kunne takle dette?

Hei.

Det er så vondt og trist når dette skjer med noen du har så gode følelser for og har så mange fine minner fra. Det er så store kontraster å stå i når man kjenner på både all verdens lykke med å tenke tilbake på det som har vært og all verdens tristhet på det som nå er. Det er jo ikke rart at du blir lei deg over denne endringen.

Det er viktig at du tar deg tid til å kjenne på at du har det vondt nå. Det å kunne stå i følelsen og se at det er ikke farlig, du klarer dette selv om det er tungt. Det kan hjelpe deg veldig mye framover da det å ha kontakt med egne følelser blir veldig viktig. Etter en tid kan du prøve å tvinge tankene dine over på noe annet og prøve å ta det gamle livet ditt tilbake. Det vil ikke si at du fortsatt vil være trist og sørge over det som har rammet henne, men du vil kunne tenke på mormoren din uten at de store følelsene tar over.

Det å kjenne på sorg er for noen en ny følelse i kroppen. Det gjør at man blir veldig trist og mange lurer på hvordan de skal klare å fortsette å leve et normalt liv etter at den de er så glad i har forandret seg så mye. Det finnes dessverre ikke noe godt svar på det. Ungdommer er forskjellig og legger vekt på forskjellige ting når de sørger. Mange har et bilde av hvordan en sorg vil være og prøver å reagere slik de tror at andre tenker er normalt og oppføre seg, men det hjelper dessverre sjeldent å tilpasse seg andre. Det er nemlig slik at sorg er personlig og de fleste går inn og ut av sorgen med ulikt tempo. Det er en følelser som ofte dukket opp uten at man forventer at de skal komme da du kanskje har minner som kommer tilbake når du er på bestemte plasser, kjenner egne lukter eller noe annet som utløser et minne.

Det du kan gjøre er å fortsette å være deg, snakk med din mormor når og hvis du kan . Vis at dette er tungt for deg og kjenn etter at du får den trøsten du trenger. Dine foreldre har jo også sterke følelser, men du skal ikke være redd for å gjøre dette verre for dem. Det å prate om sorg og følelser kan aldri bli feil, det er mye tyngre å bære dette alene inni deg.

Husk å minne deg selv på at du er bra nok akkurat slik du er. Det er tøft å stå i sorg og det å miste noen man er glad i. Livet endrer seg og man lever videre på minner. Det er ekstra tøft å vite at hun nå er syk og du føler deg så klart helt hjelpeløs. Men, det kan også være godt å vite at følelsene dine vil avta over tid. Hvor lang tid det tar er veldig forskjellig fra person til person, men prøv og være i nuet nå, det kommer ikke til å føles så tungt for alltid.

Det kan også hjelpe å snakke med en venn du stoler på om dine følelser. Ofte hjelper det å få alt ut istedenfor å holde ting for seg selv. Har du ingen venner du vil dele dette med så snakk gjerne med helsesykepleier på skolen. Det er så viktig å snakke høyt om det du tenker og føler. Mange kjenner på en enorm lettelse etter at de har snakket høyt med noen. Slik kan du også bli en lytter til din egen stemme.

Hvis du gråter mye, og sliter med å fokusere på andre ting betyr det at du trenger trøst. Det at du kan dele dette triste med noen vil nok være fint for deg for å komme deg videre. Får du ikke trøst så vil du kanskje bli trist lenge. Dette er ikke lett og det må øves på. Du kommer deg ikke over en sorg på en dag, dette vil du nok bruke tid på. Håper bare at svaret vil være til hjelp for deg og at du klarer å dele din sorg med andre som står deg nær.

Vennlig hilsen helsesykepleier