Hvorfor gråter jeg ikke selvom jeg er i sorg?

Hei!

Så fint at du skriver til ung.no når du har det tungt. Det er alltid trist når noen man er glad i går bort, selv om det er en naturlig del av livet. Mange som har mistet en de er glad i vil kjenne seg igjen i den sorgen du beskriver.

Først og fremst skal du vite at sorg er naturlig og at det er "lov" å ikke ha det bra når man mister noen man er glad i. Du forteller at mormoren din nettopp gikk bort, og da er det normalt at du føler denne dagen er veldig tung. Om man gråter eller ikke har ingenting med hvor trist man er - for alle har ulike måter å reagere på sorg og alt er like normalt. Noen gråter raskt når de er lei seg, andre etter flere dager eller uker og noen gråter nesten ikke. Dette vil varierer fra person til person og det finnes noe "riktig eller galt" når det kommer til hvordan man sørger.

Det er ikke alltid så lett å tolke sine følelser. De kan "leve litt sitt eget liv" og kan reagere annerledes enn det man skulle trodd. Noen ganger dersom man har veldig mye å tenke på og kanskje ikke har det så bra så vil man kunne oppleve at man føler seg "tom" i følelsene. Det er som at ingen av følelsene kommer skikkelig fram selv om man gjerne skulle ønske det. Kanskje er de slik for deg nå?

Det er ikke så lett å "tvinge fram" gråten, og det er nok lurt å akseptere at de triste følelsene er der heller enn hvorfor man ikke gråter. Husk at det at man gråter eller ei ikke noe om hvor vondt at man har det inni seg, og det er viktig å ta følelsene sine på alvor selv når man kjenner seg "tom" og ikke får frem tårer.

Mitt beste tips for at du skal komme deg gjennom dette er at du deler sorgen med noen. Det kan for eksempel være dine foreldre, venner eller andre personer du stoler på. Å fortelle andre om hvordan man har det er en god måte å uttrykke følelsene sine, og ofte vil man oppleve at man får gode råd og trøst fra andre. Det er mange som har mistet noen og vil kunne forstå hvordan du har det. Du trenger heller ikke bare å snakke om triste ting, tvert i mot kan du fortelle andre om hvor glad du var i mormoren din og alle de fine minnene dere har hatt! Kanskje kan dere ha en liten seremoni for å markere at mormoren var en viktig del av livet deres, og hvor du og din familie/venner kan skrive ned noen fine ord dere leser opp sammen? Du kan også føre dagbok for deg selv og skrive ned tankene du har.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke om hvordan du har det, kan du gjerne vise det du har skrevet til oss i ung.no.

Du kan lese mer her om hvordan man kan takle sorg her.

Si til deg selv at det er helt i orden å kjenne det du gjør nå, og at selv om denne sorgen blir mindre over tid vil de gode minnene med mormoren din alltid være med deg. Jeg håper noe av dette var til hjelp og ønsker deg alt godt videre!

Vennlig hilsen legen, ung.no