Jeg har en 3 år yngre søster som har OCD, er lei meg og sliten av det.

Hei!

Jeg forstår at det er slitsomt hjemme hos dere nå - både for deg og foreldrene dine og helt sikkert for søsteren din og. Det er krevende å ha OCD, og ikke minst er det krevende å gjennomgå behandlingen for å bli bedre, for da må man tåle å bli utsatt for det man har tvang/angst for og det oppleves som veldig ubehagelig. OCD kan skape mange vanskelige situasjoner i en familie, med både krangling og redsel og skrik.

Med andre ord - når et barn strever preger det hele familien. Alle blir mer slitne og dermed gjerne mer sure på hverandre, og så krangler de mer. Det er også veldig vanlig å få dårlige følelser ovenfor det søskenet som i utgangspunktet bærer på symptomene. Selv om søsteren din nok ikke kan noe for at hun har de vanskene hun har (hun vil nok ikke egentlig ha det sånn selv heller), så har du lov å være sur og sint på henne! Det er jo som at du på en måte er sur og sint på situasjonen, men så rettes sinnet ditt naturlig nok mot henne. Det er en helt normal reaksjon på en vanskelig familiesituasjon. Ikke vær sint på deg selv for det du føler, bare aksepter følelsene du har uten å gjøre så mye med dem. F.eks er det fint om du ikke sier eller gjøre slemme ting mot søsteren din, selv om du er sur på henne.

Du skriver at du er mye på rommet, at du gråter og at du kjenner deg både lei deg og sur. Hvis man hele tiden går rundt med sterke negative følelser i kroppen sånn som du nå gjør, så kan det gjøre ting bare verre og verre i lengden. Da er det viktig å ta grep. Og selv om det er søsteren din som strever mest og er den som har diagnoser, er det helt lov og veldig viktig at du tar vare på deg selv. 

Jeg anbefaler deg derfor å snakke med noen som jobber med ungdom som er pårørende. Du er pårørende til søsteren din. Jeg kan anbefale deg å ta kontakt med PIO-senteret. De ligger fysisk i Oslo, men de kan også ha samtaler digitalt. De kjenner kanskje også til tilbud der du bor. De har egne ansatte som jobber med ungdom, PIO-ung.

I tillegg kan du vurdere om du skal snakke en ekstra runde med foreldrene dine om hvordan du føler det og at du er lei deg. Vet de det? Jeg tenker at det er viktig at foreldrene dine vet hvordan situasjonen er for deg. Sånn det er nå, går det ut over psyken din, relasjonen du har til søsteren din og også til foreldrene dine. Særlig hvis du blir sittende mye alene på rommet. Det er veldig fint om du klarer å si hva du tenker om søsteren din og også om deg selv til foreldrene dine. Du trenger ikke å la vær å si det dersom du er redd de har så mye å tenke på, husk at de er foreldrene dine også.

Jeg legger ved noen artikler til deg om det å ha et søsken som strever. Der vil du finne flere gode råd. Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no