Søster har anoreksi og har en dårlig relasjon til pappa, vil det endre bra?

Hei!

Så leit å høre at søsteren din strever med anoreksi. Det er jo sånn at når en i familien blir syk så blir alle påvirket. Det merker dere nå, tenker jeg. Og når jeg leser det du skriver tenker jeg også at du er en som tar masse ansvar for de andre familiemedlemmenes følelser og viser omsorg for alle. Det er veldig fint gjort av deg men jeg lurer også på om det kan bli slitsomt? Du kan få veldig mye å tenke på når du skal ta inn over deg hvordan alle de andre i familien har det i den vanskelige situasjonen dere nå er i.

Hvis det er til hjelp så kan jeg fortelle at det er gode sjanser for å bli frisk av anoreksi om man kommer i behandling. Behandling der hele familien er involvert er det som viser seg å hjelpe best. Så dette vil nok helt sikkert ende bra dersom søsteren din får hjelp. Og det får hun kanskje allerede? Jeg syns du skal lese denne artikkelen som beskriver hvordan man behandler ungdommer med spiseforstyrrelser - og hvordan man involverer familien. Du kan godt vise artikkelen til foreldrene dine dersom de ikke allerede er kjent med hvilken type behandling dere som familie kan få.

En del av det å være syk med anoreksi er å ikke ønske å gi slipp på sykdommen, og å fortsette å sulte seg for å kjenne på en form for kontroll på utsiden - når det er kaos og vondt på innsiden. Kanskje er det sånn for søsteren din nå? Da er det naturlig å bli sint og vise motstand mot de som forsøker å hjelpe en ut av sykdommen, for da kan man kjenne at man mister kontrollen over seg selv. De man blir sint på er gjerne foreldre. Man kan både si og gjøre ting man ikke mener, det er som om sykdommen "snakker" og ikke den ekte personen. Hvis søsteren din blir frisk så vil nok forholdet mellom henne og faren din normaliseres.

Jeg håper du kan tenke - når søsteren din oppfører seg på måter som gjør deg redd eller opprørt - at det er sykdommen sin skyld og ikke hennes oppførsel på ekte.

Jeg tenker at det også er viktig at foreldrene dine vet hvordan situasjonen med søsteren din også er for deg. Du kan gjerne fortelle dem litt om det du føler på, og at du har bekymringer for om dette vil gå bra. Du trenger ikke å la være å si det fordi de har så mye å tenke på, de er foreldrene dine også.

Hvis du ikke allerede er involvert i familiebehandling og får hjelp, så vil jeg anbefale deg å snakke med noen som jobber med ungdom som er pårørende. Du er pårørende til søsteren din. Du kan ta kontakt med PIO-senteret. De ligger fysisk i Oslo, men de kan også ha samtaler digitalt. De kjenner kanskje også til tilbud der du bor. De har egne ansatte som jobber med ungdom, PIO-ung.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Og jeg håper søsteren din blir frisk fra anoreksi.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no