Faren min er psykisk syk

Jente, 14

Hei jeg er hos pappa hver helg men han sliter med manisk depresjon og vil ikke se meg har ikke sett han på tre helger, og hver fredag etter skolen så står jeg og titter på pakeringsplassen mine venniner syns synd på meg, og sier at faren min er en dust som skylder på psyken sin og at han har ansvar for meg, jeg vet ikke hvordan manisk depresjon er men jeg har lest og hørt at det er jævla slitsomt og intenst, jeg savner og se pappa sitte ved siden av han være rundt han vi snakker på chat, men jeg vil trossalt møte han og se han men han sier "jeg må få orden på psyken før jeg har deg på besøk", og da tenker jeg hvorfor tar det så jævla lang tid? det har gått 3 helger mamma sier jeg må være tålmodig men det er lettere sagt enn gjort, jeg savner pappaen min jeg behøver ikke og ha en lykkelig pappa jeg vil bare se han, han sier han savner meg mer enn jeg savner han men hvis han gjør det hvorfor kan han ikke bare møte meg igjen...

Svar

Hei

Faren din strever psykisk, og han har sagt til deg at "jeg må få orden på psyken før jeg har deg på besøk". Jeg tenker at det er fint gjort av faren din at han vil skjerme deg. Da er det også sannsynligvis sånn at han er for syk til å være en god far for deg nå. Det høres ut som at han er i noen form for hjelp, moren din ber deg være tålmodig. Alle mennesker kan bli syke, og da er det fint å oppsøke hjelp.

Foreldre er jo vanlige mennesker og mye kan påvirke hvordan man er som forelder. Hvis man har høy feber så vil man jo ikke være like på topp som om man er frisk.

Man er ikke dust selv om man er psykisk syk. Så det blir litt feil å si, som venninnen din gjør. Men jeg kan tenke meg at venninnen din aller mest vil viser deg støtte. For dette går jo ut over deg. Og sånn sett er jo hele situasjonen dum.

Hva gjør du?

- Jeg tenker at du bør få litt mer forklaring på dette. De voksne bør forklare deg hva sykdommen handler om og hvilken hjelp faren din får. Har han vært syk tidligere? Vet de da noe om hvor lang tid det kan ta? Det kan hende at de voksne ikke har svar på alt. Men de bør absolutt fortelle deg litt mer.

- Tillat deg å savne faren din. Det er helt naturlig at du kjenner på forskjellige følelser.

- Kanskje du vil snakke med noen om det å være pårørende? For du er pårørende til faren din. Det finnes ulike tilbud, som Unge pårørende. Det er andre steder for pårørende også, som PIO-senteret. De holder til i Oslo, men de har også oppfølging digitalt.

- Så må du kanskje være litt tålmodig. Det kan kanskje ta tid for faren din å bli bedre. Du kan finne på andre ting. Du kan for eksempel se om du har noe du liker å gjøre.

- Husk at dette ikke er ditt ansvar. Voksne har ansvar for seg selv. Det betyr at voksne også selv bør søke hjelp om ting er vanskelig.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 16.11.2024