Søsteren min har OCD, hun vil ikke ha hjelp. Jente 16 år

Jente, 16

Søsteren min på 14 har OCD ille og har slitt med det i mange år. Hun vil ikke ha profesjonell hjelp eller snakke om det. Hun er aldri med venner og hun sitter på mobilen hele dagen, når hun ikke vasker seg eller krangler med foreldrene mine og roper. Jeg synes det er veldig vanskelig å se henne slite sånn og jeg er redd for at OCD-en skal ødelegge barndommen og livet hennes. I tillegg føler jeg meg ganske alene og oversett av foreldrene mine fordi hun tar opp så mye plass. Jeg føler at OCD-en har ødelagt forholdet vårt, og jeg skulle ønske jeg bare kunne være støttende og en hun kunne betro seg til, men jeg synes det er vanskelig når det er så mange ting hun ikke klarer å være med på, fordi ting er skitne. Jeg er ofte litt sur/kort mot henne fordi jeg blir irriter over alle de, for meg, unødvendige tingene hun gjør. Jeg har ikke lyst til å snakke med foreldrene mine om at jeg synes det er vanskelig, fordi de har så mye å tenke på fra før. Hva kan jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år

Det høres ut som at søsteren din trenger profesjonell hjelp, og det er virkelig leit at hun selv ikke ønsker det. Jeg tenker at foreldrene dine har ansvar for å undersøke alle muligheter for å hjelpe. Fastlege eller helsesykepleier kan henvise til behandling og hjelp ved BUP. Det går an å undersøke om hun kan ha de første samtalene digitalt, eller om noe kan gjøres så hun klarer å få hjelp.

Det er en stor belastning for dere hjemme at søsteren din har det vanskelig. Det er rett og slett slitsomt å bo sammen med noen som har utfordringer i hverdagen. Det er jo heller ingen løsning at dere gjør alt akkurat som søsteren din ønsker, for hun har jo noen tanker som ikke stemmer helt med virkeligheten. Man trenger ikke å vaske seg så mye som hun tror. Det er nettopp derfor hun kunne hatt god nytte av profesjonell hjelp.

Det er ikke bare du som opplever at foreldre bruker mye tid på å følge opp ett barn, og på en måte overser de andre. Dessverre så er det du beskriver det som skjer i mange familier hvor det er et familiemedlem som trenger noe ekstra. Men du trenger jo også omsorg og oppmerksomhet.

Jeg tenker at det også er viktig at foreldrene dine tenker over hvordan situasjonen er for deg. Du kan gjerne fortelle dem hvordan det er for deg. Situasjonen som den er nå går ut over relasjonen du har til søsteren din og også til foreldrene dine. Det er veldig fint om du klarer å si hva du tenker om søsteren din og også om deg selv til foreldrene dine. Du trenger ikke å la vær å si det fordi de har så mye å tenke på, de er foreldrene dine også.

Jeg anbefaler deg å snakke med noen som jobber med ungdom som er pårørende. Du er pårørende til søsteren din. Jeg kan anbefale deg å ta kontakt med PIO-senteret. De ligger fysisk i Oslo, men de kan også ha samtaler digitalt. De kjenner kanskje også til tilbud der du bor. De har egne ansatte som jobber med ungdom, PIO-ung.

Jeg legger ved noen artikler til deg. Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 5.9.2021

Oppdatert: 8.10.2021