Far er veldig syk. Blir bedt om å ikke vise følelser ovenfor søsteren min

Hei!

Så utrolig leit å høre at faren din er syk og ikke har mye tid igjen. Det må være vondt for dere alle å stå i denne situasjonen, jeg skjønner at du har det tøft nå.

Det er absolutt ikke galt at du blir sint og lei deg når de voksne ber deg la være å vise følelser - eller når de rangerer hvem i familien som har rett til å blir mer eller mindre lei seg. For det er ikke OK gjort! Selv om de mener godt og kanskje bare vil beskytte søsteren din, så er det utrolig viktig at de samtidig klarer å se dine behov. Du er også barnet deres.

Jeg tenker rett og slett at det er bra du blir sint og lei deg, fordi det viser at du reagerer på måten du behandles på. Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at du vet om behovene dine. Du vet hvordan du hadde trengt å bli møtt. Det er en viktig kunnskap å ha om seg selv, som du skal være stolt av og glad for at du kjenner til!

Alle mennesker har en like stor rett til å få trøst, bli lei seg og å vise de følelsene de har. Uansett utgangspunkt og livssituasjon. Jeg kan forstå at foreldrene dine har det skikkelig tøft med at også søsteren din er syk. Det må være en stor tilleggsbelastning både for dem og dere. Men likevel er det ingen følelser som er feil eller for mye/for lite, så lenge de som har følelsene opplever dem som de gjør. Jeg vil tro det er sårende for deg når de rangerer søsteren din sin rett til å føle sterkt, over din.

Det er nok ganske vanlig at familier bruker mye energi på den/de som er syke, og at det går utover andre familiemedlemmer. Søsken til noen som er syk, blir gjerne stilt høyere krav til. Kanskje fordi foreldrene opplever dem som sterke og mer selvstendige. Eller kanskje fordi foreldrene er utslitt av å gi omsorg og dermed ikke har mer igjen å gi til den som tilsynelatende klarer seg bedre selv. Det kan jo være andre grunner og.

Men uansett så tenker jeg at det kunne være godt for deg å snakke med noen helt nøytrale fagpersoner om hvordan det er å være deg oppi alt som skjer. Derfor anbefaler jeg deg å snakke med noen som jobber med ungdom som er pårørende. Du er jo pårørende til både din far og din søster. Et bra sted å kontakte da, er PIO-senteret. Der jobber de med å hjelpe familier som har store belastninger pga sykdom og lignende ting, og de snakker om hvordan hver og en har det - samt hvilken hjelp man har rett på som familie. De har til og med egne ansatte som jobber med ungdom, PIO-ung. Kunne det være noe for deg å ringe dit? Les mer i linken!

Jeg kan forstå at foreldrene dine har det så vanskelig nå at de ikke helt klarer å se hva også du trenger. Men jeg er glad for å lese at du ser det selv, og at du er i stand til å ivareta dine egne behov selv om de andre har det vanskelig. Jeg håper du har andre trygge personer rundt deg som ser deg og dine behov, og som kan snakke med deg. Venner, besteforeldre, eller andre familiemedlemmer? Bruk dem og snakk også med dem!

Jeg håper det går bra med søsteren din og at du får en så fin tid som mulig sammen med faren din nå fremover. Jeg håper at du etter hvert får den støtten og hjelpen også du fortjener. Når vi tillater oss å føle det vi føler og får støtte i det, får vi det ofte bedre. Det håper jeg at du vil erfare om du får lov til å uttrykke deg akkurat slik du trenger.

Jeg har lagt ved noen tekster til deg under svaret mitt her. De har mange flere gode tips til deg! Les dem gjerne. Lykke til. Alt godt til deg<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no