Foreldre er skilt etter utroskap, ingen snakker om det.

Hei!

Jeg forstår godt både sorgen og savnet ditt. Når foreldre går fra hverandre så er det ikke bare brudd mellom dem som par men også et brudd i barnas trygghet og følelse av å ha en gjeng, en familie. Det er jo litt det du setter ord på nå.

I tillegg ble dette ganske dramatisk kan jeg forstå, ettersom bruddet skjedde som følge av utroskap og at det har blitt mye dårlig kommunikasjon mellom foreldrene dine.

Det viktigste jeg vil si til deg er at du har lov til å sørge og være lei deg for situasjonen du er i. Dette var jo ikke din skyld og det er ikke noe du kan fikse. Familien blir ikke slik den en gang var. Mange på din alder som opplever skilsmisse prøver å “ta seg sammen” og tenke at de burde komme over det, men dette er faktisk en stor sorg man skal ta på alvor, uansett alder. I denne situasjonen er jo du barnet.

Så la deg selv få være lei deg. Jeg har et tips om en veldig fin nettside som heter “Følelseskompasset” som har gode øvelser og råd til deg som vil jobbe med sorg eller andre krevende følelser. Sjekk den ut og se om det er noe for deg der.

Det er leit at ikke foreldrene dine helt klarer å snakke med deg når du er så modig å ta opp det at du er lei deg for at dere ikke lenger er en familie. Det er et viktig tema som det hadde hjulpet om dere kunne snakket åpent om, for å få bearbeidet sammen og så sett på veien videre. Det er det første rådet man gir til foreldre etter en skilsmisse, at de må være modige nok til å snakke åpent med barna for å finne ut hva de trenger. Men nå virker det som at foreldrene dine har nok med seg selv. Det er leit. Da blir jeg opptatt av om du har andre folk rundt deg du kan søke mot?

Jeg håper du oppsøker andre familiemedlemmer og venner. Jeg tipper du kjenner noen som også har skilte foreldre? Det kan være ekstra gode støttespillere nå, for da har du noen som faktisk forstår og som også kan komme med innspill på hva som hjalp dem, da de hadde det som verst.

Videre, så vil jeg anbefale deg å sette grenser dersom foreldrene dine prater nedsettende om hverandre foran deg. Da kan du si noe slikt:

“Jeg skjønner at du er sint og lei deg, men det blir vanskelig for meg å høre at du snakker dårlig om (mamma/pappa) for jeg er glad i dere begge. Jeg trenger å få være datteren deres, og jeg vil ikke stå i midten.”

Jeg håper at dere med tiden finner litt mer ut av situasjonen og at mamma og pappa kommuniserer bedre, sånn at du også får det bedre.

Etter hvert skal du også etablere din egen tilværelse og din egen familie, kanskje? Da kan du gjøre det på din måte. Det kan være litt godt å tenke på det når ting blir kaos hjemme.

Håper dette ga noen svar du kan bruke. Jeg legger i tillegg ved noen artikler under her som handler om dette med skilsmisse og om foreldre som får nye kjærester. Les dem så får du flere tips.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no