Hvor mye ansvar skal jeg ta for å ordne opp hjemme?

Jente, 17

Hjemme er det noen ganger en del krangling, spesielt når min voksne bror i perioder er hjemme. Faren min forskjellsbehandler meg og broren min, og tar alltid min side i konflikter. Det gjør moren min frustrert og broren min såra. Moren min syntes at jeg bør ta mer ansvar for å sørge for at faren min ikke forskjellsbehandler oss, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Jeg har prøvd å snakke med faren min, men han skjønner ikke greia. Faren min syntes også at moren min er for hard med meg, men jeg føler ikke det på noen måte. Uansett gjør alt dette at spesielt moren min blir veldig lei seg. Hun ber meg konfrontere faren min mer i diskusjoner, men det er vanskelig når det i utgangspunktet er han som støtter meg og ikke omvendt. Hva bør jeg gjøre? Jeg kan jo ikke bli slem bare for å vise faren min at han tar feil om meg? Eller bytte standpunkt bare for å være uenig? Og jeg føler ikke at det er min plass å fikse problemene mellom broren min og foreldrene mine...

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Du forteller om krangling hjemme, særlig mellom pappa og din voksne bror. Du beskriver på en tydelig og klok måte det du ser spille seg ut i familien din. Slik jeg forstår deg, så er det vondt for deg at mammaen din blir så lei seg, og du lurer på hvor mye ansvar du skal ta for at dere skal få det annerledes.

For meg virker det som om dette er problemer som dine foreldre først og fremst må snakke sammen om og finne ut av. Mitt råd til deg at du snakker med dem om dette, men uten å ta så mye ansvar for situasjonen. Du kan vurdere om du skal snakke dem dem sammen eller hver for seg. Gjør det en gang dere har litt tid og det er hyggelig stemning. Så kan du forteller hvordan dette oppleves for deg, og hvor vanskelig det kjennes å bli bedt om å ta ansvar for en situasjon som egentlig ikke handler om deg i det hele tatt. Snakk om dine egne følelser og opplevelser i stedet for å kritisere dem, da er det større sjanse for at de hører på deg uten å gå i forsvar.

Dersom det ikke nytter å snakke med foreldrene dine om dette, så kanskje du kan dele det med en slektning eller venn av familien som kan hjelpe deg?

Kan du også vurdere å snakke med broren din om dette? Denne situasjonen kan ikke være så lett for ham heller. Kan hende vil det være fint for ham å høre om din opplevelse?

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 24.6.2022