Broren min har ADHD, foreldrene mine bruker mye tid på ham. Jente 15 år

Jente, 15

Hei. Broren min er to år eldre enn meg og har adhd. Han har medisin, men det er ikke alltid han tar den. Han sier at han føler seg "helt flat" når han bruker den. Når han ikke går på medisin er han veldig masete og må ha mye oppmerksomhet. Foreldrene mine bruker mye tid på ham. Og noen ganger synes jeg at de glemmer meg. Jeg er ganske vant til å ordne opp for meg selv, har gode venner og sånt, og det går bra på skolen. Men jeg skulle ønske at foreldrene mine hadde tid til å snakke mer med meg. Nå må jeg nesten be om å få snakke med dem hvis det er noe. Jeg skjønner at jeg er sjalu på broren min og det er IKKE ok. Foreldrene mine kjører ham på trening, mens jeg må ta bussen. Det er sjelden de har tid til å hente meg, hvis jeg er et sted om kvelden. Jeg må sitte på med venner som blir hentet av foreldrene sine. Og det er ganske ekkelt at det alltid er meg som må det. At de aldri kan sitte på med meg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Tenker mye på dette, men alt blir bare håpløst.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 15 år

Det er ikke bare du som opplever at foreldre bruker mye tid på å følge opp ett barn, og på en måte glemmer de andre. Dessverre så er det du beskriver det som skjer i mange familier hvor det er et familiemedlem som trenger noe ekstra.

Jeg tenker at det du beskriver ikke handler om sjalusi, men at du også trenger å bli sett og fulgt opp. Det er ingen som liker å bli glemt, og du trenger også omsorg.

Du har en bror som har ADHD, og dere i familien er pårørende. Jeg anbefaler deg å snakke med noen som jobber med ungdom som er pårørende. Jeg kan anbefale deg å ta kontakt med PIO-senteret. De ligger fysisk i Oslo, men de kan også ha samtaler digitalt. De kjenner kanskje også til tilbud der du bor. De har egne ansatte som jobber med ungdom, PIO-ung.

Jeg tenker at det også er viktig at foreldrene dine tenker over hvordan situasjonen er for deg. Det aller beste er om du klarer å fortelle dem at du føler at det er håpløst nå. Du kan fortelle dem at du også trenger støtte og at de viser at de bryr seg. Du kan fortelle dem akkurat hvordan det er, og jeg håper virkelig at de hører på deg.

Jeg legger ved noen artikler til deg. Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 1.9.2021

Oppdatert: 8.10.2021