Er flink og pliktoppfyllende og har fått anoreksi. Klarer ikke mer

Hei du!

Så fint at du tar kontakt når du har det vanskelig - vi er her for å lytte og gi råd.

Så flott at du er oppegående, skoleflink og pliktoppfyllende. Dette er gode egenskaper - samtidig så er det slik at du nå har det veldig vanskelig og da er dette som må tas tak i først. Det er vondt å kjenne på at andre er "lei". Det kan godt hende at de egentlig ikke er lei men at de ikke vet hvordan de skal hjelpe og dermed trekker seg litt unna. Man kan bli redd for å gjøre noe feil og galt når man er pårørende. Anoreksi er en alvorlig lidelse og mange kan bli utrygge i møte med noe de ikke har kjennskap til og kunnskap om. Dette er helt naturlig men det er klart at det kan kjennes som en avvisning og vanskelig for deg.

Jeg hører at foreldrene dine er bekymret for deg og det er godt at de bryr seg om deg. Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre som foreldre når den/dem man er aller mest glad i (barna sine) har det vondt. Du er bekymret for at de (og kanskje behandlere) skal bli sinte dersom du ikke spiser. Jeg tenker nok at de heller blir redde og at de ønsker bare at du skal få det bedre.

Det er krevende å ha anoreksi og det er en lidelse der man gjerne blir trekt mellom det å ønske å bli frisk (den friske siden) og så ønsker anoreksien (den syke siden) å holde på spiseforstyrrelsen. Jeg tenker at du er i en viktig prosess nå fordi vekten har gått oppover (dette er vanskelig for den syke siden/anoreksien) men det er veldig bra for den friske siden (på litt lengre sikt). Jeg vil råde deg til å ta imot hjelpen du får og forsøke å komme deg så godt opp i vekt som mulig sammen med støtte fra behandlere. Det er slik at når man er i undervekt så vil dessverre hjernen være enda mer opptatt av og påvirket av både spiseforstyrrelsestanker og også være sårbar for depresjon. Vi ser at dersom en person klarer å komme opp i helst BMI 20 og så jobbe seg videre med det som ligger bak spiseforstyrrelsen/det som driver den så vil man ha bedre prognose for å kunne jobbe seg helt ut av spiseforstyrrelsen enn hva som er tilfellet dersom man såvidt kommer seg over fra undervekt til overvekt (18,5 BMI, rundt der).

Jeg vil understreke at mine råd bare er veiledende og generelle og at den beste behandlingen for akkurat deg får du sammen med dine behandlere. Det er en vanskelig oppgave å klare å lytte til "den friske delen" og gjøre friske ting når anoreksien har et grep om deg. Samtidig så vet vi at dersom man får hjelp i så tidlig alder som deg og klarer å jobbe seg ut av anoreksien så er prognosene gode for å at ting blir som før og at du får det helt bra igjen. Jeg vil bare minne deg på dette for litt motivasjon.

Jeg heier veldig på deg og håper at du klarer å komme deg både opp i vekt og også jobbe med det som har satt i gang spiseforstyrrelsen. Bak anoreksien er du fortsatt der med alle dine gode egenskaper og alt du kan og får til. Dette vil du kunne få mer kontakt med når du blir friskere. Hold ut!

Alt godt sendes din veg.

Med vennlig hilsen psykologspesialist