Slitt med selvhat, depresjon og spiseforstyrrelser og orker ikke mer

Hei kjære deg

Så vondt å høre om hvordan du har det nå. Det er håp og det er lys i enden av tunnelen selv om det kanskje ikke føles sånn for deg.

Så bra at du har en god familie som du bryr deg om og som du får til å kjenne etter at betyr noe for deg midt oppi dette kaoset du står i.

Spiseforstyrrelse og depresjon er to tilstander som dessverre ofte er tilstede samtidig og påvirker hverandre. Det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne for å komme seg ut av det. Ofte vil vi se at det er lurest å jobbe parallellt med begge lidelsene men at det er aller viktigst å få kontroll på spiseforstyrrelsen. Dette fordi det er vanskelig å lette en depresjon dersom hjernen er full av tanker, følelser og regler knyttet til kropp, mat, vekt og trening og at kroppen enten blir sultet, kontrollert, regelstyrt eller straffet knyttet til det som har med mat og matinntak å gjøre. Det er lurt og viktig å komme i gang med faste måltider selv om spiseforstyrrelsen ikke "vil" det. Dersom du klarer å lytte til den friske delen inni deg som ønsker å ha det bra og få dette til å gå over så er det viktig og lurt å gjøre slike "friske ting" selv om spiseforstyrrelsen stritter i mot - det ligger i spiseforstyrrelsen natur at den vil prøve å påberope seg å være viktig og nyttig for deg selv om dette ikke stemmer.

Du forteller ikke noe om hvilken hjelp og støtte du får (og om du i det hele tatt får det). Jeg håper for deg at du får hjelp av profesjonelle ettersom det høres alvorlig ut å ha det som nå. Jeg tenker det er flere ting som kan hjelpe og det kan handle om psykoterapi/psykologtimer, medisiner og/eller innleggelse. Hva som er riktig hjelp og riktig nivå for deg må de som kjenner deg godt vurdere. Det er i alle fall slik at det er mye som kan fungere og få deg i rett retning. Det er også slik at nettopp fordi spiseforstyrrelser og depresjoner ofte kommer sammen så vil det å jobbe med den ene (spiseforstyrrelsen helst) også ha positiv virkning på den andre (typisk depresjonen).

Du må ikke gi opp livet og gi opp å få det bra. Jeg ser utifra det du skriver at du har erfaring med å ha det bra og at du har fungert på en annen måte før. Slik er det absolutt mulig å få det igjen med rett hjelp og med tid. Det er ikke slik at du skal måtte ha det som du har det nå alltid - husk det. Det er viktig at du IKKE setter livet ditt i fare. Du er viktig og verdifull og mange er glade i deg. Jeg håper du også vil klare å bli glad i deg selv når du kjenner at depresjonen letter - det er veldig tungt å kjenne på selvhat som ofte er drevet av nettopp depresjon og/eller vansker i selvfølelsen.

Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen