Gruer meg til behandler på DPS skal se jeg er tjukk, har anoreksi

Hei du.

Dette hørtes vanskelig ut. Det høres ut som at det er spiseforstyrrelsen som snakker i mye av det som du tenker på og kjenner på nå. Anoreksi er en komplisert tilstand der man gjerne blir dratt mot det som spiseforstyrrelsen "ønsker" og det som en selv/den friske delen ønsker. For å jobbe godt med anoreksi og klare å bli frisk på sikt så er det viktig å klare å komme opp i normalvekt både fordi hjernen fungerer ikke godt i undervekt og også fordi undervekt kan ha mange fysiske negative konsekvenser for kroppen. Dette vet du helt sikkert mye om fra før men jeg ønsket likevel å minne deg på det.

Det er bra du går til DPS og jeg vil minne deg også på her at det er sannsynlig at du og din behandler vil være av helt annen oppfatning omkring det du forteller om kroppen din (at du gruer deg til å komme dit fordi vedkommende skal se at du har blitt tjukk). Jeg hører utifra det du skriver at du driver med noe som er veldig vanlig ved spiseforstyrrelse/anoreksi og det er å granske og måle kroppen (du forteller om sammenligning med før, hvordan magen er, hvordan mellomrommet mellom beina er og så videre).

Det er vitenskapelig bevis at personer med spiseforstyrrelser som driver med denne form for sjekking/gransking av seg selv vil se de kroppsdelene som de gransker/sjekker/måler mye som større enn de egentlig er fordi det er slik det blir med dette fokuset. Bakgrunnen for dette blir at det både blir mye fokus på en viss kroppsdel og da vil denne "skille seg ut" i forhold til resten av bakgrunnen og også fordi det blir som at en person med edderkoppfobi f.eks legger merke til og opplever at en edderkopp tar større plass i et rom enn det andre som ikke har edderkoppfobi gjør - med andre ord vil det man frykter/er opptatt av "stikke seg fram". Med å forklare deg dette mener jeg altså at det er ikke slik at du og behandleren din ser din kropp likt og det vil heller ikke være fokuset til behandleren - behandleren ønsker å hjelpe deg til å bli frisk fra lidelsen og ser på det som det viktigste.

Det at du spiser lite over tid vil være skadelig og vanskelig for kroppen/hjernen og det vil derfor være vanlig og helt menneskelig at du trenger å spise mer etterpå. Dette fordi kroppen ikke trives med å bli sultet - den trives med å være stabil. Det er veldig lurt om du kan sammen med behandleren din ha fokus på hvordan du kan klare å få inn stabile og mange nok måltider slik at du ikke kommer inn i perioder med sulting som går over i eventuell overspising med påfølgende dårlig samvittighet men påfølgende ny sulting/regler for hva du kan/ikke kan osv. Dette er hele kjernen av lidelsen og det er veldig viktig å få orden på dette for å kunne jobbe videre med det som ligger bak lidelsen og "driver" spiseforstyrrelsen. Ofte handler spiseforstyrrelser om vansker i relasjoner, følelsesliv, kontrollbehov, perfeksjonisme, lav selvfølelse, mobbing, traumer ++ andre ting. Hva som gjelder for deg kan du og din behandler utforske.

Jeg ønsker deg bare det beste og vil minne deg på at det går an å bli frisk. Det er veldig bra at du har fått hjelp. Jeg heier på deg.

Med vennlig hilsen psykologen