Er slem mot lillesøsteren min. Hva skal jeg gjøre?

Hei

Jeg vil starte med å rose deg for at du har forståelse for at dette er noe du bør gjøre noe med.

Det første steget for å få til en endring er å forstå at det man gjør er galt. Når man har innsett dette er det også mye lettere å få til en endring.

Du skriver at du er slem mot lillesøsteren din, klikker på henne, og av og til kan holde henne hardt eller slå henne. Du skriver videre at du blir skikkelig lei deg når hun skvetter av at du beveger deg, og at du trekker deg unna for å unngå å skade henne eller bli sint.

Jeg synes det er fint å høre at du trekker deg unna for å unngå å havne i situasjoner hvor du blir sint og gjør ting du angrer på. Ut ifra det du skriver opplever jeg at du er veldig glad i søsteren din, noe som også er årsaken til at du blir lei deg og får dårlig samvittighet når du er slem mot henne.

Samtidig høres det slitsomt ut å måtte være på rommet sitt store deler av tiden for å unngå dette. At du også får kjeft av pappaen din for å være på rommet ditt nesten hele tiden, gjør situasjonen enda vanskeligere. Jeg forstår veldig godt at du ikke vet hva du skal gjøre, og at du ønsker hjelp med denne situasjonen.

Det er også viktig for meg å si at du ikke er et dårlig menneske eller en slem person, selv om du er slem mot lillesøsteren din. Alle søsken krangler, men samtidig skal ikke søsteren din oppleve at du ofte klikker på henne, skriker eller slår henne når du blir sur. 

For å hjelpe deg med å endre atferd, vil jeg derfor du skal begynne med å tenke over hva som kan være årsaken til sinnet du kjenner på. Er det lillesøsteren din du er sint på, eller lar du frustrasjonen og sinne over andre mennesker/problemer gå ut over henne?

Problemet er at sinnet kommer tilbake senere hvis du ikke får hjelp til å finne ut hva som egentlig er årsaken. Har du flere grunner til å være sint, og har volden blitt et uttrykk for en indre smerte? Om dette er tilfellet er det viktig at du finner ut hvorfor du er sint. Vet du den egentlige årsaken er det også mye lettere å gjøre noe med det.

Snakk med noen. Du skriver at du ikke ønsker å gå til en psykolog eller snakke med noen, og at du ikke opplever at dette kan hjelpe deg.

Jeg vet ikke om du har forsøkt å snakke med noen tidligere, og opplevd at dette ikke hjalp? Da forstår jeg godt du tenker at det ikke hjelper. Samtidig er det viktig å vite at problemer ofte blir ekstra vonde og vanskelige når vi prøver å bære på dem helt alene. Jeg tror derfor du har godt av å snakke med noen om alt det vonde du kjenner på. Jeg tror også det er lettere for deg å endre på situasjonen du er i, om du får pratet med noen om hvordan du har det.

Andre mennesker påvirker ofte også hvordan vi har det, og hvordan vi oppfører oss. Dette gjør det enda vanskeligere å få til en endring uten hjelp fra de rundt oss

Jeg vil derfor råde deg til å prate med lærer på skolen, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Kanskje kan de igjen prate med foreldrene dine om hvordan kranglingen hjemme kan stoppes, og hva du kan gjøre for å få hjelp med frustrasjonen og sinnet du føler på. Kanskje de også kan hjelpe deg med å prate med pappaen din eller en annen voksen du stoler på? 

Om det er vanskelig å snakke med noen, kanskje du kan prøve å skrive ned hvordan du har det, for så å gi det til noen du stoler på? Det er mulig at dette gjør det lettere for deg å være åpen om hva du tenker og føler, og du slipper også å si alt du føler ansikt til ansikt.

Du kan også begynne forsiktig og ringe til en hjelpetelefon. Her er du også helt anonym, og du kan øve deg på å snakke med noen om hvordan du har det. Dette tilbudet er også gratis. Hvis du ringer 116 123 er dette nummeret åpent hele døgnet. Ung.no har også flere gode chattetjenester om du ønsker å chatte med noen nå.

Jeg legger også ved noen artikler under som jeg tror kan hjelpe deg. Lykke til!

Vennlig hilsen psykolog, ung.no