Er lei livet, vil dø, skader meg. Har det bra hjemme og på skolen!
Jente, 13
jeg er lei av livet å vil dø jeg skader meg selv på skolen og hjemme jeg trives på skolen osv men jeg er lei av livet å vil ta selvmord jeg sliter også med epelepsi og jeg har ingen å snakke med jeg vil ta DØ hvorfor må jeg leve når ingen bryr seg om meg og jeg driver med self harm jeg har det så vanslig men ingen bryr seg jeg trenger jeg hjelp men jeg tår ikke å si det til noen jeg trives godt hjemme også men nå vil jeg bare dø INGEN VILLE Bryd seg om jeg var dø!
Svar
Hei du!
Kjære deg, det høres ut som du har det veldig vanskelig nå og at følelsene dine koker.
Du forteller at du både trives hjemme og på skolen og dette er jeg glad for å høre. Da høres det ut som du har gode personer rundt deg både på hjemmefronten og blant elever/venner. Dette er en god start.
Jeg vet ikke hva som ligger bak tankene dine angående at du vil dø og hva som har ført til selvskading. Mange ganger handler selvskading om vansker med å regulere følelsene sine. Når følelsene koker og vi har det vanskelig så kan det være lurt å finne andre måter å regulere følelsene sine på. Jeg skal gi deg noen råd:
-Først og fremst er det lurt å kvitte seg med eller kaste alle "redskaper" du bruker til å skade deg. Når følelsene koker skal ikke disse ligge tilgjengelig. Da vil du automatisk ha litt høyere terskel for å skade deg selv.
Så gjelder det å finne andre måter å regulere følelsene på, jeg kommer med tips:
-Gå ut av rommet du er i og over i et annet rom, gjerne et rom der andre i familien befinner seg. Du kan også ta en tur ut i frisk luft eller ut på veranda eller i hage
-Sett på fin eller gøy musikk
-Ta en varm eller kald dusj
-Gjør en aktivitet som krever noe av deg: male, tegne, lage noe mat, game, lese bok
-Ring, chat eller snakk med venner eller familie
-Se på en serie du liker
-Noen kan ha nytte av å ta isbiter på huden istedenfor å skade seg eller eventuelt å tegne på seg selv som en slags tattovering som kan vaskes vekk
-Du kan chatte med voksne som ønsker å hjelpe på f.eks Kors på halsen
Jeg ser også at du skriver at du trenger hjelp men at du ikke får til å si det. Det er nok mange som kjenner seg igjen i at det er vanskelig å starte en samtale om hvordan man har det. Min erfaring er likevel at dette pleier å gå bedre enn man frykter. Så jeg råder deg til å hoppe ut i det selv om du gruer deg. Det er lurt å f.eks begynne med å snakke med helsesykepleier på skolen din. De som jobber som helsesykepleier er vant til å snakke med andre på din alder om alt som er vanskelig og vil hjelpe deg med samtalen.
Ønsker deg alt godt!
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 11.1.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

