Skader meg når jeg er lei meg og ingen forstår. Hva skal jeg gjøre?

Hei du

Kjære deg - det høres ikke ut som du har det så godt inni deg.

Selvskading er ofte noe man gjør for å regulere vanskelige følelser. Noen kan føle at det "hjelper" på kort sikt - men det vi vet er at det ikke hjelper på lengre sikt. Det er derfor veldig viktig å finne andre måter å regulere følelsene sine på.

Jeg vet ikke hva det er som gjør at du tenker at foreldrene dine skal si at dette er å "tulle". Kanskje har du negativ erfaring knyttet til det å si fra til foreldrene dine før. Det er vanskelig å føle at man ikke blir tatt på alvor. Kanskje vet de ikke helt hvordan de skal snakke om vanskelige ting. Det er vondt å kjenne på. Dersom du heller ønsker å snakke med noen utenfor familien så kan det være lurt å ta kontakt med helsesykepleier på skolen for eksempel. De som jobber som helsesykepleiere er vant til å snakke med andre på din alder om lignende ting og det er helt sikkert slik at vedkommende har erfaring med selvskading som kan være nyttig for deg å snakke om.

Jeg kan også gi deg noen råd til hvordan å håndtere selvskading:

-Det er lurt om du legger vekk "redskapene" du har som du bruker for å skade deg slik at disse ikke ligger lett tilgjengelig. Legg vekk linjal og annet som du bruker. Da vil du kunne kjøpe deg litt tid der følelsene kan roe seg/regulere seg selv.

-Gå ut fra rommet du er i og over i et annet rom - gjerne et rom der andre i familien er. Dette gjør at det blir en større barriere med tanke på det å skade seg. Du kan også gå ut av huset.

-Få frisk luft, ta en tur, gå gjerne litt fort sånn at du får opp pulsen

-Ta en varm eller kald dusj for å regulere deg

-Se på noe som engasjerer deg eller ta på musikk som engasjerer deg

-Snakk med noen som du kan fortelle hvordan du har det til - f.eks venner eller familie eller voksne som bryr seg, f.eks på Kors på halsen.

-Bruk isbiter på huden din istedenfor å skade deg

-Gjør noe som engasjerer deg som f.eks tegning, maling, baking, matlaging, gaming og så videre. Det er du som vet best hva du liker.

Det høres ikke ut som du har så lyst til å gå psykolog ettersom du er redd foreldrene dine skal si at du må "tilbake til psykolog". Du kan heller kontakte helsesykepleier på skolen for en prat slik som jeg skrev over. Der kan man henvende seg uten henvisning.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen psykologspesialist