Spørsmål og svar

Har hatt ocd, jobbet med det og har selvskadet. Trenger jeg hjelp på nytt?

Jente, 16

Hei, jeg har slitt med ocd helt siden jeg var liten, men har gått i behandling og blitt kvitt tvangshandlingene og alle ritualene forsåvidt. Likevel så sitter jeg fortsatt igjen med ubehagelige tvangstanker jeg ofte får, som er veldig frustrerende og slitsomt, sånn det kan f.eks være sånn at jeg overbeviser meg selv at jeg ikke lever og at jeg ikke går på den skolen jeg går på som jeg tenkte i dag f.eks, eller sånn veldig ubehagelige tvangstanker som går ut på noe seksuelt og jeg orker ikke å tenke på det. Jeg vet ialfall ikke helt hva jeg skal gjøre med de selvom jeg nylig sluttet i behandling og sånn ish burde vite hva jeg skal gjøre. Men jeg har fortsatt selvskadet en gang etter behandlingen og er redd for at det ikke blir den siste. Vurderer å snakke med helsesøster om det, men jeg vet ikke om jeg trenger nok hjelp til å dra til Bup igjen eller ikke og vil høre litt hva dere syns.

Svar

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det er bra at du har fått hjelp av BUP og at mye av det du strevde med har blitt litt bedre. Samtidig så forteller du at en del ting er vanskelig fortsatt.

Når det gjelder dette med tvangstankene/de ubehagelige tankene så er det viktig å øve seg på at tanker er bare tanker og de trenger ikke å bety noe som helst og du trenger ikke å "presse" dem vekk. Det eg gjerne slik at tvangstanker "tar oss" på våre mest sårbare punkter slik at det dukker opp tanker som typisk handler om ting som er tabu som f.eks vold, pedofili, seksuelle handlinger osv. Så er det typisk at man prøver å konsentrere seg hardt om å ikke tenke på dette - når man gjør det så gir man indirekte mye oppmerksomhet til nettopp disse tankene og da blir de bare sterkere og flere. Du forteller at du "orker ikke å tenke" disse tankene - jeg ser for meg at du da forsøker å få dem vekk og dette vil ikke fungere.

Det er lurere å øve seg på akseptere at rare, merkelige, ekle, upassende, skremmende og ubehagelige tanker kommer. Slik er det å ha en hjerne. Du har vært flink som har jobbet med å få vekk tvangshandlingene - og nå gjelder det å øve seg på å la tankene sine være i fred uten å legge så mye betydning i dem.

Angående selvskading så er det lurt å finne andre måter å regulere følelsene sine på. Hva som er gode metoder/strategier for akkurat deg vet jeg ikke men jeg skal komme med noen tips: Legg vekk/kvitt deg med alle "redskaper" du bruker når du skader deg slik at de ikke er tilgjengelige når du får selvskadingstrang. Så kan du øve deg på å holde ut følelsene dine gjennom andre strategier. F.eks ta en varm eller kald dusj, gå ut av rommet du er i og inn i et rom der andre i familien er, ring eller chat med en venn eller noen i familien, ta en tur ut, sett på høy og kul musikk, les en bok, lag noe varmt eller kaldt å drikke, bruk isbit på huden din istedenfor å skade deg, sett i gang med en aktivitet som krever noe av deg som f.eks baking, matlaging, gaming, tegning, maling ++. Øvelse gjør mester og du trenger å finne ut hva som er best strategi for deg.

Når det gjelder dette å ta kontakt med helsesykepleier så tenker jeg at det er lurt å gjøre det dersom du kjenner at det du strever med går utover hverdagen din. Du kan kjenne selv om du ønsker å øve deg litt på å håndtere følelser og tanker selv en periode men dersom det ikke går så bra så er det lurt å ha lav terskel for å kontakte helsesykepleier. Helsesykepleier kan også være med å vurdere om det er behov for mer hjelp (BUP) på sikt.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 9.1.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål