Hva gjør jeg når foreldrene mine ikke hører på meg?

Hei

Så fint at du tar kontakt med oss når du har det vanskelig :-) Jeg skjønner at du opplever situasjonen du beskiver, som urettferdig.

Det ene er opplevelsen av at du alltid blir kjeftet på, og må diksutere å være litt sammen med venner etter skoletida, mens søstrene dine bare trenger å si i fra om at de går ut.

Du har også opplevd at når du prøver å ta det med foreldrene dine, så kaller de deg en respektløs unge, noe som sårer deg.

Du møter heller ingen forståelse for tankene dine rundt bursdagsferingen din, der du ikke ønsker med søstrene dine.

Jeg tror at nøkkelen til forbedring er kommunikasjon -altså at dere får snakket sammen på en god måte. Samtidig er det slik at den eneste vi kan gjøre noe med, er oss selv. Det fine er at om vi forandrer noe med oss selv, som måten vi snakker til andre på, kan vi oppleve at andre oppfører seg annerledes mot oss.

Dette åpner for en mulighet til å forbedre kommunikasjon. Det kan være nyttig å tenke over hvordan du selv uttrykker deg; ofte sier vi ting til andre på en slik måte at de føler seg angrepet, for eksempel 'du lar meg aldri få lov til...', eller 'dere hører aldri på meg'. Når vi hører noe slikt bli sagt til oss, har vi en tendens til å ville forsvare oss; for eksempel kan vi bli irritert og svare noe som 'slutt og tull, det du sier stemmer overhodet ikke'.

Det er tydelig at en slik diskusjon ikke fører frem. Det er kanskje mer hensiktsmessig å snakke ut i fra hvordan vi føler om tingene, om det som skal snakkes om. Om burdagsferiringa, kunne du si noe om hvorfor du ikke vil ha med søstrene dine. Du kunne også spørre foreldrene dine om hvorfor de vil at søstrene dine blir med. Kanskje ville dette føre til at dere kan få forståelse for hverandres synspunkter.

Når vi skal snakke sammen på en god måte, er det også viktig å tenke på sitt eget språkbruk, at vi snakker høflig til hverandre. Det er også nyttig å lytte til det den andre sier, slik at vi oppfatter meningen. Ikke bare være opptatt å få sagt det vi selv har på hjertet.

I tillegg kan du alltid snakke med helsesykepleier (helsesøster) på skolen, eller på helsestasjonen. Sammen kan dere finne ut hva som kan være nyttig i akkurat din situasjon.

Håper at dette var til hjelp. Lykke til :-)

Jeg legger ved link til en artikkel som kanskje kan være interessant for deg å lese.

Med vennlig hilsen Familieterapeuten