Sliter med lav selvtillit og selvfølelse.

Jente, 18

Hei. Jeg sliter med lav selvtillit og selvfølelse, men skjuler det fra andre som gjør til at jeg går med mye tanker alene. Har en kjæreste som er lett å prate med, men han er litt fraværende akkurat nå, noe som gjør meg enda mer usikker. Jeg overanalyserer alt og er så opptatt av moral. Tenker hele tiden på det som er rett og galt og at det jeg gjør må være 100% rett. Har vært sånn en stund og er redd for å bli avvist. Er derfor ikke så close med venninne, men typen er jeg closest med og det er litt skummelt. Er redd han skal dra eller noe. Hjelper ikke hvor mye vi prater om det. Er han i dårlig humør overtenker jeg og tror det er meg osv. Jeg overtenker også generelt og skal snart ha oppkjøring=overtenking/what if's. Straffer meg selv om jeg ikke klarer ting. Liker ikke å prate om dette til noen, da jeg ikke vil opptre som "svak". Vil dog prate med noen som jeg "ikke kjenner" helsesøster på skolen er ikke flink. Kan jeg dra til psykolog uten at mamma vet? Synes det er pinlig. Er lei

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 18 år.

Jeg forstår du er lei. Det er så bra at du vil snakke med noen om hvordan du har det. Det er ikke pinlig, men høyst nødvendig. Ingen klarer alt alene. Man framstår ikke som svak hvis man ber om hjelp, man framstår som klok, smart og fornuftig fordi man ivaretar seg selv!

I og med at du er 18 år er du etter loven myndig og voksen. Du bestemmer selv hva du forteller din mor eller andre om helsen din, og hvilken tjeneste du mottar.

Du kan snakke med helsepersonell på helsestasjon for ungdom. Noen helsestasjoner for ungdom har psykologtjeneste. Se din kommunes hjemmeside for informasjon. Noen kommuner har også et tilbud som heter rask psykisk helsehjelp. Dette kan du også se på kommunens hjemmeside. Fastlegen kan henvise deg psykolog.

Overtenking, grubling, kvernetanker fører ingen vei. Da drar man seg selv ned i en spiral der det er vanskelig å se løsninger. Det å straffe seg selv hjelper heller ikke.

Mens du venter på hjelp kan du kanskje se om du klarer å begynne og tenke litt annerledes? Må alt være perfekt? Hvem er perfekt? Hva er perfekt? Kan du gi deg selv litt mer spillerom, senke skuldrene dine litt, og ikke ha så høye krav til deg selv?

Det er sånn at før man føler noe, har man tenkt. Det er på tenkestadiet du kan endre hva du kommer til å føle. Hvis negative tanker kommer, skal du først være bevisst hva det er du tenker. Deretter kan du stoppe deg selv, tenke på noe annet, avlede deg selv gjennom aktiviteter, være med folk, snakke med noen, chatte, gjøre lekser, trene etc.

Arbeid med å gi deg selv gode dager!

Snakk med helsepersonell!

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 24.2.2019

Oppdatert: 24.2.2019