Jeg er veldig omsorgsfull og bryr meg om andre, det kan bli litt slitsomt.

Hei

Din omsorg for andre er en egenskap som de rundt deg nok setter svært stor pris på. Du er en empatisk person, som også nå har valgt en jobb hvor du gir mye av deg selv. Dette er nok personlighetstrekk som du alltid har hatt, og har som du beskriver en mamma som er slik mot deg.

Tenk på denne egenskapen som en god ressurs du har. Men den må også balanseres, slik at du ikke blir utnyttet av andre, eller at det går ut over dine egne grenser. Da vil det ikke gi deg den gode følelsen du også trenger.

Mine tips blir derfor:

- Prøv å skille hva dine oppgaver er på jobben, og hva som er andres ansvar. Snakk med sjefen din om at du har en tendens til å strekke deg litt for langt, og derfor gjerne vil ha tilbakemelding iforhold til den jobben du gjør. Da tar du ansvar selv for at det du skal gjøre er bra nok, og at pasientene føler seg ivaretatt.

- Når du er hjemme kan du også ta dette opp med foreldrene dine, kanskje du kan fortelle dem at du er glad for at de har lært deg å være omsorgsfull og empatisk, men at det noen ganger spiser deg litt opp. Sett grenser ifht at det ikke er deg de skal ringe til dersom de for eksempel har drukket og trenger hjelp. Du kan heller gi dem eksempler på hva du som datter kan hjelpe til med.

- Ovenfor venner og andre du er glad i, kan du tenke litt på hvem du virkelig ønsker å bruke tid med, og hvordan de personene også viser deg gjensidig omsorg og kjærlighet. Dersom det bare går en vei (at du gir av deg selv, men den andre ikke gjør det), prøv å velge bort de som "stjeler" din tid og energi. De er kanskje ikke bevisste på det, men de utnytter deg på et vis.

Håper dette var noe du kunne tenke over og gjøre på din egen måte, hvis det er vanskelig å snakke med foreldre, kan du forsøke å skrive et brev.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier