Har det dårlig med to år yngre bror, ingen forstår meg.

Hei!

Jeg kan godt forstå at du er både sint og oppgitt over broren din sin oppførsel og over at ingen tar deg på alvor når du forsøker å si ifra. Det er ikke uvanlig at søsken krangler, men dette høres ut som litt mer enn bare krangling. 

Slik du beskriver det, så er nok dette en situasjon som bare blir mer og mer slitsom i lengden. Det er derfor viktig at de voksne rundt deg tar deg på alvor når du forsøker å si ifra hvor ille dette er for deg.

Jeg tenker at det første du bør gjøre er å ta en prat med foreldrene dine utenom at du og broren din har kranglet - altså i fredstid, når foreldrene dine ikke er så slitne og kommer rett fra jobb. Helst en kveld dere tre er alene, uten at broren din er der. Kom med eksempler på konkrete ting broren din har sagt og gjort som gjør det så fortvilende for deg. Si til foreldrene dine at dette er verre for deg enn de nok forstår og si at du trenger hjelp av dem til å snakke med broren din om at han må slutte å plage deg. Ettersom de er foreldrene dine har de ansvar for å passe på at du har det bra og får den støtten du trenger. Hvis du sier til dem at det har gått så langt at du har sluttet å være glad så håper jeg de tar deg på alvor.

Du kan også foreslå at dere alle fire samles for å ha et familiemøte? Målet må være at dere snakker sammen om hvordan dere ønsker å ha det hjemme og hva hver og en av dere (også du) kan gjøre for å bidra til at det blir bedre. Du bør nok si at målet ikke er å skylde på hverandre, men å forsøke å finne løsninger. Det kan hende det er ting broren din har tenkt på som han trenger å få sagt også. Sørg for at du klarer å lytte til han og ta det han sier på alvor, da er du en god rollemodell.

Det kan også være en god anledning til å lage noen felles husregler som skal gjelde alle. Det kan være ting som:

• Snakk til andre slik du vil bli snakket til selv
• Ta hensyn til andres behov selv om de er annerledes enn dine egne
• Si unnskyld hvis du har såret noen
• Vis respekt for andre i familien

Husk også at det går an å bare gå sin vei neste gang broren din gjør ting du ikke liker. Du kan si "det du gjør nå er skikkelig ubehagelig for meg". Og så kan du bare fjerne deg fra situasjonen uten å lage noe mer oppstyr. Kanskje blir det ikke like "interessant" for han å plage deg når du ikke bryr deg. For det kan jo hende han gjør det for å få din oppmerksomhet? Yngre søsken er rare sånn. De kan gjøre slemme ting for å teste grenser og få oppmerksomhet, det er som om negativ oppmerksomhet fra en storesøster de egentlig ser opp til, er bedre enn ingen oppmerksomhet.

Dermed tenker jeg faktisk også at litt positiv oppmerksomhet fra deg til han kan gjøre at det blir mindre av plagingen hans. Så hvis broren din gjør noe fint eller gjør noe du liker så si til han at du satt pris på det. Tenk etter om det er noe dere to kan gjøre sammen som dere begge liker. Det er vanskeligere å plage hverandre etter at man har hatt det hyggelig sammen! Har du et fint øyeblikk med broren din så vis han at du setter pris på det.

Til slutt vil jeg si: Du forteller at du føler at ingen forstår deg og at du vil gi opp. Jeg tenker da at det i tillegg kan være godt for deg å snakke med noen helt andre om hvordan du har det hjemme. Hva med å kontakte helsesykepleier på skolen din, eller på helsestasjon for ungdom? Sammen kan dere finne ut hva som kan være nyttig i akkurat din situasjon. Kanskje kan helsesykepleier ha et møte med foreldrene dine på vegne av/sammen med deg? På denne måten kan han/hun hjelpe deg å fortelle hvordan det er å være deg i familien din.

Jeg håper dette ga deg noen tips og innspill, og jeg håper det vil hjelpe om du får sagt ifra på en ordentlig måte til de hjemme. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no