Vi krangler mye hjemme, broren min er frekk. Jeg gleder meg ikke til jul.

Hei!

Du forteller om et hjem med alt for mye krangling. Hvis dere krangler 2 uker i strekk uten noe særlig pause, er det for lenge. Både kroppen og hodet kan bli veldig sliten av krangling, og det kan bli ødeleggende for forholdet man har til hverandre i en familie. Når du i tillegg forteller at du ikke klarer å være glad, eller glede deg til jul i frykt for at det skal komme en ny krangleperiode tenker jeg at situasjonen har gått for langt. Jeg skjønner at det ikke er noe godt å være deg nå<3

Det høres ut som du har sluttet å være deg selv? Det er ikke godt å gå rundt og spille skuespill når man egentlig har det vondt inni seg. Det kan gjøre oss mer triste og at vi slutter å være kjent med oss selv og følelsene våre. Og den egenskapen er egentlig ganske viktig!

Så - hva gjør du? Du kan jo ikke fjernstyre eller endre broren din. Han må ville endre seg selv. Men det er viktig at du er ærlig om hvordan du har det og hva du tenker, slik at foreldrene dine kan ta litt mer tak i situasjonen.

Forsøk å finne et tidspunkt der du og foreldrene dine kan snakke i i fred, uten broren din. Når du snakker, så forsøk å være så ærlig du kan om det du føler. Si gjerne at det er litt vanskelig for deg og at du vil at de skal høre uten å avbryte. Trikset er også å forsøke å bare snakke ut ifra deg selv. Forsøk å si hvordan du har det hjemme og hva du vil! F.eks:

"I den siste tiden syns jeg at kranglingen mellom oss her hjemme har gått for langt. Dette er verre for meg enn dere kanskje ser, for jeg later litt som at alt er bra. Når broren min gjør ting for å irritere meg (kom med eksempler til foreldrene dine på hva han gjør) eller sier til dere hva som har skjedd i vår krangel (kom med eksempler på at han lyver) så blir jeg så lei meg, for han sier det ikke sånn som jeg opplever det. Jeg trenger mer støtte fra dere og at dere spør meg hvordan jeg opplevde situasjonen, før dere begynner å kjefte. Jeg lurer på om vi kan finne ut hvordan vi kan krangle mindre."

Hvis du klarer å snakke slik så sier du ingenting dårlig om broren din eller foreldrene dine, du snakker bare om dine egne tanker og følelser. Og hva du trenger. Da er det nok lettere at de forstår hvordan du egentlig har det. Målet må være at dere snakker sammen om hvordan dere ønsker å ha det hjemme og hva hver og en av dere (også du) kan gjøre for å bidra til at det blir bedre.

Tror du at du kan klare det? Hvis ikke du vil si dette kan du også skrive det ned til dem i et brev eller en sms.

Husk også at det går an å bare gå sin vei neste gang broren din gjør ting du ikke liker. Du kan si "det du gjør nå er skikkelig ubehagelig for meg". Og så kan du bare fjerne deg fra situasjonen uten å lage noe mer oppstyr. Kanskje blir det ikke like "interessant" for han å plage deg når du ikke bryr deg. For det kan jo hende han gjør det for å få din oppmerksomhet? Søsken er rare sånn. De kan gjøre slemme ting for å teste grenser og få oppmerksomhet, det er som om negativ oppmerksomhet fra en søster de egentlig ser opp til, er bedre enn ingen oppmerksomhet.

Jeg tenker i tillegg det kan være godt for deg å snakke med noen helt andre om hvordan du har det hjemme og med deg selv. Hva med å kontakte helsesykepleier på skolen din? Sammen kan dere finne ut hva som kan være nyttig i akkurat din situasjon. Kanskje kan helsesykepleier ha et møte med foreldrene dine på vegne av/sammen med deg? På denne måten kan han/hun hjelpe deg å fortelle hvordan det er å være deg i familien din.

Jeg håper dette ga deg noen tips og innspill, og jeg håper det vil hjelpe om du får sagt ifra på en ordentlig måte til de hjemme. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no