Faren min kan ikke passe på barn. Han bryr seg ikke om meg.

Jente, 13

Hei, jeg har en vanlig familie med en pappa, mamma og lillebror. Når jeg var sånn 8 år så fikk jeg høre av bestevennen min at pappaen min ikke var pappaen min, jeg trodde jo ikke på henne så klart men jeg måtte jo spørre mamma og pappa om det var sant. Så en dag så spurte jeg mamma om det var sant og hun fikk pappa til å komme ned å snakke om det.. og det var sant. Pappa har nå adoptert meg men problemet er at jeg har aldri snakka med den ekte faren min eller halv lillebroren min. Det eneste jeg vet om faren min er at han har snakket med barnevernet og at han ikke kan passe på barn fordi han ikke er flink på å gi det barnet trenger. Den biologiske faren min har også sagt til den nye dama si at han kun har 2 barn når jeg er det tredje. Jeg blir veldig lei meg når jeg skjønner at han ikke bryr seg om meg, men vi har ikke sett hverandre irl eller snakket. Jeg tenker veldig mye på dette og jeg synes at det er veldig vanskelig. Jeg snakker med folk på et familiesenter, men det hjelper ikke.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år.

Jeg forstår at du tenker på dette og at det er vanskelig for deg!

Faren din kan altså ikke passe på barn. Når en ikke kan passe på barn, har en noen problemer. Det kan være at faren din har opplevd selv ikke å bli godt nok passet på, når han var liten. Det kan være at han har strevd i livet sitt og hatt det vanskelig.

Når man ikke kan passe på barn, kan det også være at det er vanskelig for han å forstå at han har alle dere tre barna. I og med at han aldri har snakket med deg, kan det være at du er litt uvirkelig for ham.

Kan du klare å tenke at det er hans tap og hans sorg, at han ikke kjenner deg? Han har ikke klart å være en far for deg, bli kjent med deg, se den fine jenta du er, være der for deg og ivareta deg. Tenk på alt han har gått glipp av! Du er en ung ungdom som er i ferd med å finne fotfeste i deg selv, finne ut hvem du er. Du står på begynnelsen av en vidunderlig ungdomstid, og han har gått glipp av hele barndommen din, og nå går han glipp av hele ungdomstiden din. Det er hans tap!

Du er vokst opp med din mor og han som er din ordentlige far. Denne faren som du har, elsker deg! Han har adoptert deg og du er hans datter! Kan du klare å tenke at du er heldig som har fått akkurat han som din ordentlige far? Han har valgt deg som sin datter! Det er en stor rikdom å være den som blir valgt! Du er viktig og verdifull og du har en far som har valgt akkurat deg!

Det er veldig bra at du snakker med folkene på familiesenteret! Det må du fortsette med. Kanskje kan du vise de hva du har skrevet her, eventuelt svaret her, hvis det er til hjelp, og at de da virkelig forstår hvordan dette er for deg?

Gled deg over familien din! De elsker deg og de vil ivareta deg og være der for deg, slik de har vært til nå! Du er, sammen med din lillebror, deres gull!

Vær stolt av den du er!

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 30.4.2019

Oppdatert: 30.4.2019