Jeg krangler mye med faren min.

Jente, 13

Hei:) Så jeg har det siste året kranglet mye med faren min og i desember 2020 fikk han ny kj og hun er hyggelig men jeg liker ikke at pappa har fått seg ny kj fordi det har alltid vært meg, han og broren min og ingen andre jenter.Den nye kj har også en datter og hun virker perfekt og hjelper til hele tiden og jeg er redd for at hun skal ta plassen min. Og jeg vil jo bli venn med pappa men bare vis vi snakker så begynner vi og krangle og han jobber hele tiden eller så er han med hun så det virker ikke som at han liker oss lenger, jeg har jo kommet i puberteten så kan det være grunnen til at vi krangler? Og jeg snakker med mamma om dette fordi hun forstår meg og hun sier at jeg bør snakke med noen som kan hjelpe meg med dette. Jeg vil egentlig flytte til mamma men lillebroren min vil bli veldig knust og han blir mye alene, og han er den eneste jeg er glad i så hva bør jeg gjøre? Jeg synes at det er vanskelig og snakke om følelser så jeg holder mye til meg selv, så kan jeg få hjelp?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du stiller oss spørsmål!

Du beskriver en situasjon menge unge i din situasjon kjenner seg igjen i. Det er ofte veldig vanskelig at foreldre får seg ny kjæreste etter en skilsmisse. Det kan være flere årsaker til dette. Det er foreldre som velger kjæreste ikke barna, ikke alle finner kjemien med foreldres nye kjæreste. Det kan komme for raskt på, de fleste trenger tid å venne seg til at foreldrene er blitt skilt. Det du beskriver, at du føler at du mister oppmerksomhet og at faren din er mer opptatt av kjæresten og hennes familie er en opplevelse som er veldig vanlig.

Faren din er nok ikke klar over at han forskjellsbehandler. Han er nok bare redd for at kjærestens barn ikke liker ham. De aller aller fleste foreldre elsker sine barn over alt på jord, selv om det er masse krangling, og egne barn kan ikke erstattes av andre.

Selv om man sliter med pubertet og hormoner, og kanskje har kort lunt, er det ikke Ok at du skal bære rundt på slike følelser. Det høres ut som at det beste hadde vært om du kunne snakke med faren din om hvordan du har det. Vet han ikke det får han ikke mulighet til å gjøre noe med det.

Aller først kan det kanskje være en ide å snakke med faren din om deg og han. De fleste foreldre blir mere lei seg at barna deres ikke snakker til dem, enn at de kommer med kritikk enn endrings forslag. Selv om foreldrene dine er skilt er dere fortsatt familie sammen. Kanskje alle sammen skulle få hjelp til å snakke sammen om hvordan dere skal ha det. Ved familievernkontoret der dere bor kan dere få hjelp, enten bare med faren din eller alle sammen. De er eksperter på å hjelpe familier snakke sammen og løse problemer. Det er gratis og man kan ringe direkte dit.

Trenger å snakke med noen å snakke med for din egen del er det flere steder du kan ta kontakt. Helsesykepleier eller sosiallærer gode å snakke med. Du kan også ta kontakt med Kors på halsen, Rådet for psykisk helse.

Legger ved noen artikler som vi håper kan hjelpe deg, lykke til!

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no

Besvart: 20.5.2021

Oppdatert: 20.5.2021