Foreldrene til kjæresten min er strenge

Hei

Så fint at du forsøker å hjelpe kjæresten din, når hun ikke har det bra med foreldrene sine. Det høres ut som at de kontrollerer henne svært mye, ut ifra det du forteller. Det må være vondt å være vitne til at hun blir utsatt for så mye sinne og aggressivitet. Det høres heller ikke bra ut at dette også går ut over deg. Hvis man blir møtt slik du forteller om her er det ikke rart at man blir redd for å si ifra om ting. Man blir på en måte truet til å la være å stå opp for seg selv. Dette er ikke en god utvikling i forholdet mellom foreldre og barn. Det er hva vi kan kalle latent vold:

Latent vold er noe som "ligger i lufta". Trusler fra foreldrene hennes fører til at hun vet at risikoen for mer sinne, og kanskje eventuelt utøvelse av vold/kontroll/kjeft er tilstede. Dette gjør at hun blir ekstra redd for at noe skal skje, slik at hun går på tå og hev, kanskje er forsiktig, og tilpasser hva hun gjør og ikke gjør. Det kan gi en utrygg og skremmende stemning, som kalles latent vold. Kjenner du deg igjen i noe av dette, eller tror du hun vil kjenne seg igjen?

Jeg forstår at det ikke er så lett for deg å skulle hjelpe. Det er bra du ikke gir opp.

Når hun er 16 år, vil det alltid veie tungt hva hun mener og vil, så ved å snakke med noen vil hun kunne få hjelp til å få det bedre og til å finne gode løsninger for seg selv på alle måter. Kanskje vil det å snakke med noen gjøre at foreldrene hennes kan få veiledning og hjelp til å være mer støttende ovenfor henne, og mindre aggressive.

Du forteller at kjæresten din går til psykolog. Er situasjonen hjemme noe hun kan drøfte med psykologen sin kanskje? Og så kan psykologen snakke med foreldrene hennes? Det kan hende du får lov til å bli med henne på en samtale slik at dere kan legge frem saken sammen. 

Eller du kan tilby henne å bli med til helsesykepleier på skolen. Helsesykepleier er vant til å hjelpe ungdommer som strever med foreldrene sine og som har det vanskelig i livet sitt. Helsesykepleier har taushetsplikt og vil kunne være til god hjelp. Om kjæresten din ikke vil være med, kan du likevel ta en prat med helsesykepleier på hennes vegne. Du kan drøfte din bekymring, slik at du ikke blir gående alene med bekymringen.

Jeg legger også ved et par artikler jeg anbefaler deg å lese.

Håper svaret mitt kan hjelpe deg og ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten