Savner å være en normal tenåring
Jente, 13
Hei! Jeg har altid elsket å sett på videoer/minner der storesøsknene mine er små og foreldrene mine fortsatt ikke skilt, og jeg tror jeg vet hvorfor nå.. Jeg føler meg som et alenebarn fordi søsknene mine bor hver for seg nå, jeg har fortsatt mye kontakt nå.. Men det er ikke det samme som om de hadde bodd her og aldersforkjellen ikke hadde vært 10 år... Jeg vil ha en vanlig familie, der jeg våkner opp i et fint hus av at boren eller slsteren min irriterer meg, og vi krangler og sloss, så kommer moren våres og sier at frokosten er klar, der pappa ikke har sinneproblemer og bruker vold. Jeg vil overraske mamma med tenåringshandlingene mine og snike meg ut osv. Være en normal tenåring. Men det går ikke, for pappa har sinneproblemer, og jeg føler at jeg ikke hadde en ordentlig barndom pga bare manipuladjon og stress. Og mamma vet hvordan hun skal hondtere tenåringer og er klar fir alt. Jeg føler meg som et alene barn selv om jeg ikke er det. Er jeg bortkjemt og rar som føler meg sånn?
Svar
Hei
Jeg forstår godt at du savner å bo sammen med søsknene dine og at du savner de typiske konfliktene som en vanlig familie har. Du er ikke bortskjemt eller rar som ønsker å være en normal tenåring!
Det høres ut som du har vokst opp i et hjem med for stor grad av kontroll, når du skriver at pappa har brukt vold, har sinneproblemer, og at mamma er "klar for alt". Det høres ut som at det ikke er rom for å overraske dem eller trå feil, for deretter å bli tilgitt. Det kan være veldig slitsomt hvis det er slik at du hele tiden må tilpasse deg mamma og pappas følelser og at du er redd for at pappa skal utøve mer vold eller eksplodere i sinne. Det er hva man kan kalle latent vold. Altså en form for kontroll som "ligger i lufta". Dette gjør at man blir ekstra redd for at noe skal skje, slik at man går på tå og hev, kanskje er forsiktig og tilpasser hva man gjør og ikke for å unngå ny vold eller mye sinne. Det kan gi en utrygg og skremmende stemning. Kjenner du deg igjen i dette? I så fall er det ikke OK. Hjemmet ditt er et sted du skal føle deg trygg og avslappet, der du skal få lov til å gjøre feil uten å bli hardt straffet - slik du beskriver at du kunne ønsket deg.
Når man kjenner seg rar eller annerledes, eller kjenner på et savn, kan det være godt å få snakket med noen andre om det. Da erfarer man kanskje at det man har gått og trodd om seg selv ikke stemmer. At man ikke er rar som tenker det man tenker. At det er mer normalt enn man skulle tro. Det kan hjelpe å få satt ord på det man opplever og å vite at det er flere som opplever det samme. Man kan også få hjelp slik at man ikke trenger å ha det sånn lenger. Det er egentlig foreldrene dine som trenger hjelp til å finne bedre måter å være foreldre på, dersom de er for sinte og strenge, eller utøver vold. Det er ikke du som gjør noe galt!
I denne linken finner du informasjon om hvor du kan ta kontakt for å få noen å snakke med. Jeg syns du har gjort et godt stykke forarbeid allerede, ved å forstå deg på deg selv og dine egne reaksjoner. For eksempel sier du noe om hvorfor du liker så godt å se på gamle videoer: det minner deg om det du savner. Jeg håper du vil få nytte av å snakke med noen og at du får det bedre hjemme snart.
Jeg ønsker deg alt godt!
Vennlig hilsen familieterapeuten
Besvart: 7.5.2019
Oppdatert: 7.5.2019
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål