Hvordan skal jeg takle teite foreldre?

Jente, 15

Hei jeg er en jente på snart 15 og jeg er mildt sagt dritt lei familien min, spesielt mamma. I påsken var jeg i Spania på treningsleir i 12 dager uten mamma og pappa og det var de beste 12 dagene i livet mitt. Jeg vet jeg er i en alder der det er normalt å være sur og lei av foreldrene sine, men mamma og pappa er veldig frekke noen ganger. Det som irriterer meg mest er at mamma alltid skal lage fordommer om folk. Feks i dag snakket jeg om noen venner av meg som jeg ganske nylig har blitt kjent med, så sier hun «er ikke de litt jålete?» og de er ikke det engang. Men det er inntrykket hun har fått tydeligvis. Og jeg synes det er ganske dårlig gjort av henne å bare stemple de som jålete når hun ikke har snakket med de siden jeg gikk på barneskolen. Dette skjer hver gang mamma ser eller hører om nye mennesker og jeg sier til henne at de er teit av henne, men da blir hun bare sur og sier at hun må få lage sitt inntrykk av folk, men det er ikke det det går på! Hvordan skal jeg takle de?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for et fint spørsmål som det nok er flere enn deg som lurer på!!

Det er mange ungdommer som opplever at foreldre ikke forstår hvordan de har det og hvordan ungdommene ser på ting. Jeg synes det er kjempeflott at du står opp for dine meninger og forsvarer vennene dine når du opplever at foreldrene dine tar feil eller har fordommer.

Det er selvfølgelig rett som moren din sier at hun må få lage sitt inntrykk av folk. Likevel skal man omtale alle med respekt og ikke snakke noen ned. Venner betyr mye for ungdommer som deg. En god regel er at man kan spørre seg selv før man sier noe om andre:

Er det positivt?
Er det til hjelp for noen?
Trenger den andre å vite det?

Du kan ikke forandre foreldrene din. De er som de er. Det du kan gjøre, er å fortelle dem hvordan ting de gjør og sier påvirker deg. For eksempel "Jeg blir lei meg når..." eller "Jeg synes det er vanskelig at du/dere..." På denne måten blir det enklere for foreldrene dine å forstå deg og dine følelser.

De er jo vant til at du frem til for få år siden var et barn. Nå er du på full vei inn i ungdomstiden. Du får flere egne meninger, ønsker å gjøre flere ting på egen hånd og stiller flere spørsmålstegn ved ting rundt deg. Kanskje foreldrene dine ikke helt klarer å henge med? Kanskje de ønsker å beskytte deg, men så blir måten de gjør det på helt feil for deg? Mange ungdommer sier til voksne "Du forstår ingenting. Du vet ikke hvordan det er å være ungdom". Det er på mange måter mye sannhet i dette. Da kan det være til hjelp for de voksne at du forteller litt om dine tanker, dine forventninger og dine ønsker om en fin ungdomstid. Å kunne fungere godt sammen; ungdom og foreldre, krever noen ganger forhandling. Da blir det viktig å snakke sammen om hva som er vanskelig, men også om hva som fungerer.

Opplever du at du ikke blir hørt eller forstått i en slik samtale, vil jeg anbefale deg å snakke med en voksen som du stoler på. Dette kan være noen andre i familien eller du kan ta kontakt med helsesykepleier. Sammen kan dere finne ut hva som er nyttig hjelp i din situasjon.

Jeg legger ved linker til noen artikler som kan være interessante for deg. Kanskje finner du noen tips der?

Jeg vil ønske deg riktig lykke til!!!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no

Besvart: 9.5.2019

Oppdatert: 9.5.2019