Spørsmål og svar

Maten har kontrollen over meg. Er det spiseforstyrrelse?

Jente, 14

Maten har kontrollen over meg. Er redd for å miste kontrollen, men den har eg vell mista allerede. Slitt med mat siå 5/6 klasse tror eg. Eg sliter med skyldfølelse etter måltider og blir stresset og sur hvis eg ikke får gått min daglige tur på 2 timer og 10 km. Går som regel lenger enn d. Har itilegg volleyballtrening 4.5 timer i uken. Gym en gang i uken og fysisk aktivitet og helse som valgfag en gang i uken. TYGGER MYE TYGGIS FOR Å DEMPE SULTFØLELSEN, FRYSER HAR LITE ENERCI OG DÅRLIG KONSENTRASJON SOM GJØR AT EG STIKKE UT AV TIMEN. Ser på meg selv som lav, feit, mislykka osv. Er restriktiv iforhold til mat. Føler eg må trene mer. Det går utover livet mitt. Kan begynne å grine hvis eg har "spist for mye" eller spist noe "ulovlig". Ka ska eg gjøre. Er dette muligens spiseforstyrrelse? Vil ikke snakke med helsesykepleier eller legen om d. Ikkje foreldrene mine heller. De tror at eg spise 4 måltider om dagen når eg spise 2 måltider altså middag og kvelds. Spise i mat og helse timene da

Svar

Hei

Det er veldig leit å høre at du har det så vanskelig. Du spør om du har spiseforstyrrelse. Det er mye du forteller om som kan være tegn på spiseforstyrrelse, men for å finne ut riktig diagnose må du oppsøke helsepersonell.

Du sier du ikke vil snakke med helsepersonell. Det er mange som er på vei inn i en spiseforstyrrelse som sier akkurat det. Mange tenker det er ens egen feil og at det er skamfult, og har derfor ikke lyst til å si noe. Noen tenker at de ikke vil bli tvunget til å spise det kroppen trenger, og holder det derfor for seg selv frem til det blir oppdaget. 

Når ungdommer lurer på om de har fått andre alvorlige sykdommer, som for eksempel kreft eller diabetes er det lettere å si fra til foreldre, eller helsepersonell. Spiseforstyrrelser er også en svært alvorlig sykdom. Det er ikke en sykdom man velger å få (heller ikke om man forsøker å gå ned i vekt), plutselig er den bare der og maten får kontrollen over ungdommen. Det er en sykdom som kan utvikle seg og bli veldig farlig. Derfor er det utrolig viktig å snu den i riktig retning for den tar over livet til ungdommen helt.

Av denne grunn anbefaler deg likevel sterkt å gå til helsesykepleier, foreldrene dine eller legen. Om man er i fare for å ha en alvorlig sykdom trenger man undersøkelse og behandling.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut

Besvart: 5.5.2019

Oppdatert: 5.5.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål