Nærmer seg 18 år - har veldig strenge foreldre som kjefter mye

Hei

Jeg er veldig enig med deg i mange av dine refleksjoner om å få frihet til å ta egne valg! Og jeg forstår godt at du syns foreldrene dine oppfører seg i overkant strengt. Det høres i tillegg ut som det er mye kjeft og sinne hjemme hos dere og det er ikke greit. Foreldre trenger ikke å kjefte og vise sinne selv om de har strenge regler. Man kan være bestemt og streng på en rolig og god måte, kjefting hjelper aldri når man skal lære ungdommene sine forskjellen på rett og galt. Vi mennesker lærer best i trygge, støttende og vennlige omgivelser. Når vi får kjeft stenger læringssenteret i hjernen ned og vi går i en slags overlevelses-modus der vi ikke klarer å ta til oss ny informasjon. 

Når du bruker ord som "krig" og sier at du blir behandlet som "en kriminell" eller at du får husarrest høres det ut som at foreldrene dine utøver stor kontroll over deg. Det er ikke OK. Hva tror du kan være årsaken til at foreldrene dine utøver såpass stor kontroll over deg? Har du spurt dem om de stoler på deg, og evt. hvorfor ikke? Det kan også hende at de er så glad i deg at de vil passe på deg, og tenker at dette er måten å gjøre det på. Men det hjelper sjelden å vise kjærlighet gjennom strenge regler og kjeft. Det er lett å misforstå!

Uansett hva som er grunnen, syns jeg det er viktig at du forstår hvorfor foreldrene dine har valgt disse strenge reglene og hvorfor de mener at det hjelper å kjefte. Og særlig hva de mener om husarrest. Man skal ha en svært god grunn for å holde ungdommen sin inne i huset og unnlate dem å være sammen med venner/gjøre ting utenfor huset. Jeg syns at de skylder deg å forklare ordentlig hva de tenker. Og jeg syns de skylder deg å revurdere reglene sine, og å lytte til det du har å si. 

Du spør hvordan du kan få dem til å trippe ned på kjeftinga. Det jeg tenker du bør gjøre er å invitere dem til en samtale på et tidspunkt det ikke er kjefting. Et tidspunkt dere pleier å ha det rolig og greit sammen og det er litt god tid. For eksempel mens dere kjører bil eller en kveld dere er sammen hjemme og ikke skal noe spesielt. Si at du vil snakke med dem om noe som er viktig for deg. Vær rolig og forsøk å si hva du trenger, og hvorfor det er viktig for deg at reglene skal være annerledes. Det krever nok at du har forberedt deg litt og at du har klar noen gode argumenter på forhånd.

Generelt tenker jeg at foreldrene dine trenger å sette seg mer inn i hvordan det er for deg å være en ungdom på 17 år med egne ønsker, egne behov og et eget sosialt liv. Mange foreldre glemmer hvordan det var da de selv var unge, og de glemmer eller er uvitende om en 17-årings behov for selvstendighet, frihet og tid med venner. Dette må du prøve å si noe om. Jo mer du sier om DEG og jo mindre du kjefter eller kritiserer dem, jo større sjanse er det for at de vil lytte.

Så forbered deg godt ved å tenke etter hva du bør si for å få dem til å forstå hvordan det er å være deg. Du må gjøre dem trygge på at du klarer deg fint på egenhånd og at du tar gode valg for deg selv. Vær forberedt på å både gi og ta, og å lytte godt til det de sier.

Jeg håper de vil lytte til deg og være villige til å møte deg på midten. For jeg tenker at det er en dårlig strategi å holde ungdommen sin inne eller unnlate dem å gjøre ting (f.eks drikke alkohol) for å beskytte dem. Da er det bedre å snakke sammen om de tingene som man er redd for at skal skje, og å ruste ungdommen sin til å ta kloke valg, tenke selv, være grei mot andre, og å si ifra til de hjemme dersom noe vanskelig oppstår slik at man kan få hjelp og beskyttelse når man trenger det. Hvis man bare kjefter og blir sur oppnår man ingenting som forelder. Da blir avstanden til ungdommen sin bare større, og det er jo ikke det man egentlig vil. 

Kanskje du skal vise svaret mitt til foreldrene dine? Så kan dere ta en samtale ut ifra det?

Jeg legger ved en lenke med noen råd og tips for hvordan snakke med foreldre som ikke forstår www.ung.no/problhjemme/2121_Hvordan_snakke_med_foreldre_som_ikke_forstår_deg.html

Jeg håper at svaret mitt kan være til hjelp for deg! Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten