Har et vanskelig forhold til mamma. Har jeg grunn til å hate henne?

Hei!

Det er sjelden det finnes noen god grunn til å hate en forelder, i ordets rette betydning. Men det finnes mange gode grunner til å bli mye mer irritert på en forelder og det finnes gode grunner til å ville ta mer avstand fra en forelder, når man er en ungdom i den alderen du er i nå. Det er jo en naturlig del av utviklingen å søke seg vekk fra foreldre og mer mot venner eller andre utenom familien, etter hvert som man blir eldre. Det er naturlig å mislike foreldre. Sånn sett tenker jeg at det som skjer mellom deg og mamma nå er helt normalt og noe du ikke trenger å skamme deg over eller endre på. Dere er i utakt, rett og slett, og det virker som hun ikke helt skjønner hvor voksen du har blitt. Da er det forståelig at du reagerer og blir sint når hun oppfører seg som hun gjør.

Og jeg må si at ut ifra dine beskrivelser, har du to foreldre som utøver mer kontroll med deg enn det som er normalt. Foreldre kan være bekymra så klart, men de bør ikke kjøre rundt etter barna sine når de er ute, stalke dem på mobilen, eller gi husarrest.

Tror du det kan være sånn at moren og faren din er redde for at du skal bli blandet bort i noe som er skadelig for deg? Det kan jo virke litt sånn, når de holder på som de gjør - kjører etter deg eller lager et stort nummer ut av at du har prøvd røyk. Ofte når foreldre er redde så kan de reagere med å bli for kontrollerende, eller strenge. Det er akkurat som om redselen går over i kontroll, så desto reddere man er, desto strengere blir man. Moren og faren din har helt sikkert lest og hørt om mye som er skadelig for ungdom.

Foreldrene dine har jo så klart rett og plikt til å passe på deg, og det skriver du jo også at du vet at de prøver på. Og du opplever dem også som snille, det er fint! Men kanskje er det sånn at foreldrene dine ikke helt husker eller forstår at du nå er 16 år og dermed også ganske så voksen? Med alderen øker også din rett til å ha et privatliv. Dette må kanskje foreldrene dine, og særlig moren din, minnes på. Du kan lese mer her om din rett til privatliv og hva det innebærer.

Jeg tenker først og fremst at det er viktig at du viser foreldrene dine at de kan ha tillit til deg når du er ute, og at du ikke blir blandet opp i situasjoner som gir deg problemer.

Jeg forstår at det kan være vanskelig for deg å snakke med dem når du kjenner at du bare hater dem (eller, i alle fall mamma) akkurat nå, men forsøk allikevel å ta en prat. Forsøk å gjøre det en gang dere er venner fra før av, det er rolig og god tid. Du kan bare si noe så enkelt som at du merker at du er mer irritert på dem nå for tiden, og at du tror det handler om at du er en ungdom som trenger mer avstand og frihet. Si at det kan hjelpe for deg å få være mer i fred, og at de ikke maser så mye på deg. Du kan be om at de viser deg mer tillit ved å gi deg mer privatliv. Hvis de nekter å gi deg dette så har du krav på å få vite hvorfor de tenker det er nødvendig å overvåke (stalke) deg.

Du kan også spørre dem om de kan kjenne seg igjen i noe av dette fra da de selv var ungdommer. Mange voksne har jo erfaringer med lignende konflikter med egne foreldre, da de selv var unge. Ved å leve seg litt inn i sin egen ungdomstid igjen, vil foreldrene dine kanskje forstå mer av hvordan det er for deg nå. Og kanskje vil det gjøre at de letter litt på reglene?

Dersom foreldrene dine trenger litt råd og veiledning kan de sjekke ut denne fine nettsiden: foreldrehverdag. Den har masse bra informasjon om grenser, regler og hvordan snakke med ungdommen sin uten å bare kjefte eller gi straff (som husarrest).

Hvis det ikke hjelper å prate med foreldrene dine og hatet ditt mot mamma bare vedvarer, så tenker jeg at du bør fortelle om situasjonen hjemme til noen andre voksne og be om litt hjelp til samtale. Da vil jeg anbefale deg å ta kontakt med din lokale helsestasjon for ungdom eller med et familievernkontor. De som jobber på slike steder har masse erfaring med slike temaer som det du tar opp her. De kan snakke med deg alene først (de har taushetsplikt), og deretter kan de ta en samtale med deg og foreldrene dine sammen, hvis du ønsker. Noen ganger klarer man ikke finne ut av kommunikasjonen alene, og da er både helsestasjon og familievernkontor trygge steder å be om hjelp. Og de er gratis.

Til slutt vil jeg si at jeg håper du har andre mennesker rundt deg i livet ditt som setter pris på deg for den du er og som gir deg støtte og oppmuntring når det er vanskelig for deg hjemme med foreldre. Les også artiklene jeg har lagt ved under, de gir deg mange flere tips. Lykke til videre. 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no