Jeg føler jeg blir behandlet som yngre enn jeg er. Jente 16

Hei

Jeg skjønner godt at du ikke liker å bli behandlet som en 12-13-åring når du faktisk er 16 år. Du skriver at du har mange regler og at du ikke får den friheten du ønsker deg. Jeg forstår at dette er irriterende men det er nok mer vanlig enn man skulle tro!

Du har en lillebror på 10 år. Betyr det at du er den første ungdommen i familien? Hvis du er eldst så husk at mamma og pappa er nybegynnere i å være ungdomsforeldre! De henger kanskje ikke helt med i utviklingen din? Du er i en alder hvor du skal begynne å bestemme mer selv, og for mange foreldre kan det være vanskelig å godta. De er vant til at du er et barn som de passer på og bestemmer over. Mange familier får store diskusjoner og mye krangling i disse overgangene. Det kan være greit å huske på at de jo faktisk også har lov å be deg hjelpe til hjemme og å lage  regler for deg, for de har ansvaret for deg helt frem til du er 18 år gammel. Og selv om det ser ut som at de sitter mye og slapper av så tipper jeg at de gjør en del husarbeid og oppgaver i hjemmet, de og. Mye blir nok gjort uten at du merker det. 

Det kan også hende at du oppfører deg annerledes mot foreldrene dine nå, enn du gjorde da du var yngre. Kanskje snakker du mindre med dem enn før? Kanskje er du mindre fysisk og kosete enn du var før? Og som du skriver, dine følelsesutbrudd kan bli veldig sterke og kanskje uttrykker du  også følelsene dine mot dem på en annen måte enn før? Slike ting er i alle fall veldig vanlig at skjer med en ungdom etter hvert som man blir 14, 15, 16 år. Det kan hende at foreldrene dine tolker din oppførsel som at du ikke bryr deg om det de sier eller at du er frekk og urimelig, ennå det ikke er det du mener. Og så ender det gjerne opp med at du blir irettesatt, får regler eller de blir sure, istedenfor at du blir lytta til. Kjenner du deg igjen i dette?

Jeg tenker at kombinasjonen av at foreldrene dine er "nybegynnere" på å være ungdomsforeldre, og at du nok har endret deg i måten du er mot de på, har gjort at det har blitt litt kræsj mellom dere. 

Så, hva gjør du? Her er noen tips:

Mitt forslag er at du sier til foreldrene dine at du vil ha en samtale med dem om reglene du har hjemme om dagen. Det er viktig at dere finner et tidspunkt der dere pleier å ha det rolig og greit sammen, dere er venner og det er god tid, for da er det større sjans for at dere hører på hverandre uten å bare kjefte mer. Her er noen tips til samtalens innhold:

• Si til foreldrene dine at du vil snakke litt først, uten at de avbryter deg. 
• I samtalen er det viktig at du klarer å være rolig. Forsøk å fokusere på hva du vil fremfor hva du ikke vil. Kom med konkrete forslag til hva slags endringer du ønsker.
• Fokuser på hvorfor det er viktig for deg å få mer frihet og hva det vil si for deg å bli behandlet som en 16-åring. Jo mer du sier om hva du vil uten å kritisere dem, jo større sjanse er det for at de hører på deg uten å bli sure. 
• Foreslå for foreldrene dine at de kan snakke med foreldrene til vennene dine om hvordan de tenker. Mange ungdomsforeldre har god nytte av å lage felles regler for barna sine.
• Vær forberedt på å både gi og ta, og å lytte godt til det foreldrene dine sier også. Det er f.eks fint om du sier at du forstår at de bare vil ditt beste. 
• Si at du vet at du også har endret deg og vis forståelse for at det sikkert ikke alltid er lett for foreldrene dine å snakke med deg. Si at du også vil ta ansvar for at dere skal få bedre kommunikasjon.
• Dersom foreldrene dine trenger litt råd og veiledning kan de sjekke ut denne fine nettsiden: foreldrehverdag. Den har masse bra om grenser, regler og hvordan snakke med ungdommen sin.

Jeg håper dette var til hjelp. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om det å ha strenge regler og hva man kan gjøre. Les dem gjerne før du snakker med foreldrene dine. Jeg håper de vil høre på deg og at det ender med at du får mer frihet.

Lykke til:)

Vennlig hilsen familieterapeuten