Foreldrene mine er overbeskyttende og supernøye på karakterer.

Hei

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at foreldrene dine kontrollerer deg veldig mye. For mye! Det forstår jeg godt at du syns er slitsomt, du har jo behov for å være alene, som du skriver. Og behov for å bestemme mer selv. Som f.eks om du vil være med jenter eller hva du skal jobbe med når du blir eldre. Slike ting er normalt når man har blitt tenåring og jeg syns du bør få mer frihet enn det du skriver at du får nå. Jeg syns også at foreldrene dine bør høre på deg, hvordan du har det og være opptatt av det du mener og føler, uten å bare komme med sine meninger og krav. 

Nå er du 13 år gammel, og med andre ord har du akkurat blitt tenåring og ungdom. Det kan være greit å huske på at mamma og pappa da er litt nybegynnere i å være ungdomsforeldre for deg! De henger kanskje ikke helt med i utviklingen din, eller i behovene dine? Du er i en alder hvor du både skal og bør få lov til å bestemme mer selv, men kanskje dette er vanskelig å godta for foreldrene dine? Foreldrene dine er nok vant til at du er en de kan bestemme over. Mange familier får store diskusjoner og mye krangling når barna deres går fra å være barn til ungdom. 

Det kan også hende at du oppfører deg annerledes mot foreldrene dine nå, enn du gjorde da du var yngre. Kanskje snakker du mindre med dem enn før? Kanskje er du mer irritert på dem enn du var før? Da kan det hende de opplever deg som frekk selv om det ikke er det du er. Det kan også hende de føler at de mister litt kontroll over deg, og så blir de bare ennå strengere og mer kritiske. Tror du noe sånt kan ha skjedd her?

Men selv om dette er en forklaring så betyr det jo ikke at det er noe greit for deg at det er sånn. Det er vondt å bli kritisert og å kjenne at man blir vurdert bare ut ifra prestasjonene sine. Når du skriver at du blir livredd før prøver og at foreldrene dine ikke blir fornøyd med en 4'er så høres det ut som at dette har gått alt for langt. Jeg forstår at du ikke orker mer av dette!

Så, hva gjør du? Her er noen tips:

• Du skriver at det ikke hjelper å snakke med foreldrene dine. Men kan du skrive litt til dem (i et brev/sms) om hvordan du har det om dagen? Skriv ned hvordan det føles for deg når de er supernøye på karakterer, forsøk å si mest mulig om dine egne følelser uten å klage på dem. Kanskje de ikke skjønner at du blir såra og sliten av måten de snakker til deg på?
• Kom med konkrete forslag til hva du vil at skal bli annerledes. Hva er viktigst? Å få være mer med venner? Mer på rommet? At det blir mindre kritikk? Plukk ut den tingen du aller helst vil ha endring på og foreslå noe konkret omkring dette. Spør om dere kan diskutere det rolig og vær forberedt på å både gi og ta. Lytt til foreldrene dine når de forteller hva de mener og vis at du forstår (selv om du ikke nødvendigvis er enig).
• Spør foreldrene dine hvordan det var for dem da de var unge. Hadde de lignende utfordringer med sine foreldre? Hvordan løste de det? Hvis dere snakker litt om dette kommer de på hvordan det var å være ungdom og kanskje vil de forstå deg litt bedre da. 
• Ellers, kan du finne flere gode tips til hvordan dere kan snakke sammen i denne artikkelen vi har laget på ung: snakk med foreldrene dine om vanskelige ting
• Foreslå for foreldrene dine at de kan snakke med foreldrene til vennene dine om hvordan de tenker. Mange ungdomsforeldre har god nytte av å lage felles regler for barna sine. Kanskje gjør det at du får være mer ute med venner?
• Dersom foreldrene dine trenger litt råd og veiledning kan du vise dem denne fine nettsiden: foreldrehverdag. Den har masse bra om grenser, regler og hvordan snakke med ungdommen sin.

Jeg håper dette var til hjelp. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om det å ha strenge regler og hva man kan gjøre. Les dem gjerne. Jeg håper foreldrene dine vil høre på deg og at det ender med at du får mer frihet og at du føler deg mer satt pris på for den du er, ikke bare hva du presterer. Lykke til:)

Vennlig hilsen familieterapeuten