Opplever at foreldrene har strenge regler.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er jo selvsagt slik at forskjellige foreldre har forskjellige regler, på godt og på vondt. Jeg tror alltid det er viktig med god kommunikasjon, både fra dine foreldre til deg, og fra deg til dine foreldre.

Derfor foreslår jeg at du snakker mer med de, slik at de forstår litt hvordan du opplever situasjonen. Jeg tror at foreldrene dine gjør det med beste intensjonene (at de mener godt) med de reglene de har for deg, men jeg kan forstå om det kan føles veldig vanskelig for deg av og til.

Derfor foreslår jeg at du snakker mer med foreldrene dine om det du syns er vanskeligst, slik at dere kan komme til et kompromiss (du får litt av det du ønsker, og de får litt av det de ønsker).

Noe av det viktigste nå er at du får snakket med foreldrene dine og fortalt dem det du har skrevet til oss her.

Her er noen tips til hvordan du kan gjøre det:

• Det er lurt å be om en prat med foreldrene dine (eller den ene av dem som du føler du har det beste forholdet til akkurat nå) en gang det er rolig rundt dere og det er god tid. Helst når dere ikke krangler om skjermtid, trening, el.l. fra før.
• Planlegg på forhånd hva du vil si og hvordan du skal si ting til foreldrene dine. Skriv det gjerne ned så du kjenner deg trygg på at du får sagt det du vil.
• Snakk bare om det du føler og mener. For ofte, når man ikke føler seg bra behandlet av foreldre, så er det lett å begynne å kritisere dem. Man sier ting som bare gjør foreldrene ennå strengere eller sintere. Kanskje kan man komme til å si ting som: mamma og pappa, dere er så strenge, mye strengere enn foreldrene til alle vennene mine." Det kan oppleves som kritikk og de kan få behov for å irettesette deg fremfor å lytte til det du har å si. Gir det mening?
• Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler inni deg, kan det være lettere for foreldrene dine å forstå deg uten å bli irriterte. For eksempel kan du si: "Jeg skulle ønske dere lot meg være lenger ute med venner og gi meg mer tid på telefonen sånn at jeg kan kommunisere mer med vennene mine. Sånn det er nå så går jeg glipp av mye sosialt og det er dumt for meg".

Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hva du syns. Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

• Du kan også be foreldrene dine snakke med foreldrene til de vennene dine som er nærmest deg? Hvis de kan lage felles regler f.eks for innetider så vil det bli bedre for deg og, da trenger du ikke gå glipp av så mye.

Til slutt vil jeg si, at jeg tror dere som familie er i en overgang nå, der dere krangler litt ekstra fordi det er nytt at du går fra å være barn til å være ungdom. Det kan hende at forholdet mellom dere vil bedre seg etter hvert som de blir vant til at du nå er er tenåring og trenger mer selvstendighet. Hvis de ser at du mestrer det så vil de gi deg mer frihet og de vil tåle bedre at du skaper deg dine egne vaner og interesser.

Du kan gjerne også sanne med helsesykepleier på skolen din om dette. Helsesykepleier kan f.eks. innkalle dine foreldre til en fellessamtale og der kan du få hjelp til å snakke med de slik at dere kan bli enig om hvordan dere skal ha det hjemme sammen slik at alle har det bra.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no