Krangler med familien, de er strenge. Hvordan få de til å forstå?

Hei!

Jeg skjønner at du ønsker en endring i reglene hjemme. Nå som du har blitt tenåring er det på tide at foreldrene dine slipper mer opp på ting som innetid og skjermtid, og lar deg få være mer og mer selvstendig i valgene dine.

Det er jo normalt at familier krangler mer i overgangen fra at de har barn til at de har ungdommer i hus. Men det er viktig at kranglingen ikke utvikler seg til at man ikke forstår hverandre eller at man bare sårer hverandre. Jeg syns det er fint at du vil forsøke å få foreldrene dine til å forstå hvordan situasjonen hjemme påvirker deg, det betyr at du bryr deg om forholdet dere har og det er en fin ting.

Noe av det viktigste nå er at du får snakket med foreldrene dine og fortalt dem det du har skrevet til oss her.

Her er noen tips til hvordan du kan gjøre det:

• Det er lurt å be om en prat med foreldrene dine (eller den ene av dem som du føler du har det beste forholdet til akkurat nå) en gang det er rolig rundt dere og det er god tid. Helst når dere ikke krangler om skjermtid, trening, el.l. fra før. Og helst når søsteren din ikke er der.
• Planlegg på forhånd hva du vil si og hvordan du skal si ting til foreldrene dine. Skriv det gjerne ned så du kjenner deg trygg på at du får sagt det du vil.
• Snakk bare om det du føler og mener. For ofte, når man ikke føler seg bra behandlet av foreldre, så er det lett å begynne å kritisere dem. Man sier ting som bare gjør foreldrene ennå strengere eller sintere. Kanskje kan man komme til å si ting som:

"mamma og pappa, dere er så strenge, mye strengere enn foreldrene til alle vennene mine." eller: "jeg vet at dere liker søsteren min bedre enn meg, dere sier jo aldri noe fint til meg, bare til henne". Da beskriver du egentlig bare foreldrene dine. Det kan oppleves som kritikk og de kan få behov for å irettesette deg fremfor å lytte til det du har å si. Gir det mening? 

• Hvis du snur på det, og heller sier noe om hva du selv føler inni deg, kan det være lettere for foreldrene dine å forstå deg uten å bli irriterte. For eksempel kan du si: 

"Pappa, når du kommenterer treningen min og sier at jeg gjør øvelser bare fordi det er lettere enn styrke, lurer jeg på om du tenker at jeg er lat? Det gjør at jeg blir lei meg. Jeg kan tenke at dere liker søsteren min bedre enn meg, fordi hun trener på en måte som dere liker bedre". eller:

"Jeg skulle ønske dere lot meg være lenger ute med venner og gi meg mer tid på telefonen sånn at jeg kan kommunisere mer med vennene mine. Sånn det er nå så går jeg glipp av mye sosialt og det er dumt for meg". 

Dette er bare forslag til ord du kan bruke. Men håper du forstår poenget: Bruk "jeg" i starten av en setning og snakk om deg selv og hva du syns. Fokuser på det som kan hjelpe fremfor det som ikke hjelper.

• Du kan også be foreldrene dine snakke med foreldrene til de vennene dine som er nærmest deg? Hvis de kan lage felles regler f.eks for innetider så vil det bli bedre for deg og, da trenger du ikke gå glipp av så mye.
• Videre så lurer jeg på om du kan klare å "lukke ørene" litt neste gang foreldrene dine kommer med kommentarer, f.eks. om treningen din? Du kan på en måte tenke at det er deres meninger og ikke dine, og du kan tenke at du skal gjøre det som er bra for deg. Hva som er bra for deg vet du best selv!

Til slutt vil jeg si, at jeg tror dere som familie er i en overgang nå, der dere krangler litt ekstra fordi det er nytt at du går fra å være barn til å være ungdom. Det kan hende at forholdet mellom dere vil bedre seg etter hvert som de blir vant til at du nå er er tenåring og trenger mer selvstendighet. Hvis de ser at du mestrer det så vil de gi deg mer frihet og de vil tåle bedre at du skaper deg dine egne vaner og interesser, selv om det ikke er helt på den måten de har tenkt.

Jeg har lagt ved noen artikler til deg som du kan lese hvis du vil og så håper jeg du har funnet noe i dette svaret eller i artiklene som du synes er nyttig. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no