Pappa er veldig overbeskyttende. Jente 15

Hei!

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at pappaen din kontrollerer deg mer enn det som er naturlig at foreldre gjør, særlig når du er en ærlig jente som snakker åpent med han. Jeg forstår godt at du blir lei deg og at du får det dårlig med så mye kontroll. Du har jo behov for å være mer selvstendig og fri nå som du er så gammel som 15 år.

Kanskje er det rett og slett vanskelig for faren din å innse at du har blitt en ungdom? Han henger trolig ikke helt med i utviklingen din, eller i behovene dine. Du er i en alder hvor du både skal og bør få lov til å bestemme mer selv, men det er ikke alltid lett for foreldre å godta at dette skjer. Pappa er nok vant til at du er en han kan bestemme over. Mange familier får store diskusjoner og mye krangling når barna deres går fra å være barn til ungdom. Særlig første gang, jeg vet ikke om du er det eldste barnet i din familie?

Det kan også hende at du oppfører deg annerledes mot pappaen din nå, enn du gjorde da du var yngre. Du skriver at du er ærlig men likevel kan det tenkes at du snakker mindre med han generelt, enn du gjorde før. Kanskje er du mer irritert på han enn du var før? Da kan det hende at pappa opplever deg som frekk eller avvisende, selv om det ikke er det du er. Det kan dermed hende han føler at de mister litt kontroll over deg, og så blir han bare ennå strengere. Tror du dette kan være en forklaring?

Du skriver at det ikke hjelper å snakke med faren din da han ikke tar deg seriøst. Men ikke gi opp. Noe av trikset er å innlede samtalen på en måte som får pappa til å "koble seg på". Ta tak i han en dag dere er gode venner og ikke krangler om noe fra før. Kanskje når dere kjører bil, eller rett etter at dere har gjort noe koselig sammen. På kvelden, for eksempel?

Du kan starte samtalen med å si noe sånt som: "pappa, det er noe jeg har tenk på en stund, som jeg har lyst til å snakke med deg om. Det betyr mye for meg at du tar på alvor og hører på det jeg har å si for det er vanskelig å si det. Kan du høre litt på meg uten å bare le det bort?"

Da har du gjort ditt for å "rede grunnen" for samtalen. Videre forteller du hvordan det føles for deg når du må tidligere hjem enn alle andre, når du blir kontrollert og dobbeltsjekket. Forsøk å si mest mulig om dine egne følelser uten å kritisere pappa.

Videre kan du komme med konkrete forslag til hva du vil at skal bli annerledes. Tenk etter hva som ville være den viktigste første endringen for deg: Å få være lenger ute? At han skal slutte å ringe deg når du er ute? At du skal vekk fra hans snapmap? Eller andre ting? Plukk ut den tingen du aller helst vil ha endring på og foreslå noe konkret omkring dette.

Du kan også spørre pappa hvordan det var for han da han var ungdom. Hadde han lignende utfordringer med sine foreldre? Hvordan løste de det? Hvis dere snakker litt om dette kommer kanskje pappa på hvordan det var å være ungdom og kanskje vil han forstå deg litt bedre da. 

Ellers, kan du finne flere gode tips til hvordan dere kan snakke sammen i denne artikkelen vi har laget på ung: snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Foreslå for pappa at han kan snakke med foreldrene til vennene dine om hvordan de tenker. Mange ungdomsforeldre har god nytte av å lage felles regler for barna sine. Kanskje gjør det at du får være mer/lenger ute med vennene dine?

Dersom pappa trenger litt råd og veiledning kan du hilse han fra meg og vise han denne fine nettsiden: foreldrehverdag. Den har masse bra om grenser, regler og hvordan snakke med ungdommen sin.

Jeg håper dette var til hjelp. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om det å ha strenge regler og hva man kan gjøre. Les dem gjerne. Jeg håper at pappaen din vil høre på deg mer om du får snakket med han på nytt uten at han bare ler det bort. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no