Spørsmål og svar

Jeg har fått diagnosen Borderline og hater det så sykt......

Gutt, 17

Hei. Jeg er en gutt som har fått diagnosen Borderline. Hater det så sykt pga det jeg har hørt om den er at, personer som har denne psykiske lidelsen ofte gjør ting for oppmerksomhet(?). Eller evt truer med selvskading/selvmord, noe jeg ikke gjør i det hele tatt. Jeg skjønner at jeg er psykisk ustabil akuratt nå, men vill virkelig ikke manipulere noen, eller bare true med ting som er så alvorlig. Har jeg hørt bare feil om diagnosen? Jeg er litt ute på rus-kjørte å tenker at jeg kommer bare til å ende opp i fengsel i fremtiden. Bor på instutisjon nå. Borderline er vell veldig skjeldent blandt gutter? Tror du fremtiden min er dømt? Føler uansett hva, kommer jeg til å fucke ting opp å havne i fengsel. Er ikke motivert til å jobbe for at ting skal bli bedre pga jeg ikke har noe tro på at det kommer til og skje. Akuratt nå ser jeg for meg at jeg enten har tatt livet av meg selv så fort jeg ikke bor på instutisjon, eller havne på rus-kjøret å dermed i fengsel. Føler meg jævlig dramatisk.

Svar

Hei gutt 17 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller oss om diagnosen du har fått og dine tanker rundt dette. Jeg forstår at du reagerer og jeg syns det er så fint at du kan spørre oss!

En Borderline diagnose (eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som det heter i Norge) er en diagnose man får når man strever med tanker, følelser og handlinger som gjør det vanskelig i relasjoner til andre. Man strever mer enn de fleste andre med dette slik at det blir problematisk.

Denne diagnosen er ikke permanent og det finnes gode prognoser for behandling bl annet gjennom gruppeterapi over en lengre tid (1-3 år).

Det finnes mange varianter innenfor denne diagnosen og det trenger ikke være slik at man er manipulerende eller truer med selvmord for å få oppmerksomhet. Et fellestrekk som ofte går igjen er at de fleste kjenner på en tomhetsfølelse og en sterkt frykt for å bli forlatt/ avvist.

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er ikke uvanlig blant gutter men det er kanskje flest jenter som søker hjelp.

Du sier at du ikke har tro på at livet kan bli bedre og har derfor liten lyst til å jobbe med det som er vanskelig. Du føler deg dramatisk og at du kommer til å dø eller havner på kjøret når du ikke er på institusjon. Slik trenger det slettes ikke bli!

Når man strever med følelser, tanker og handlinger så kan man gjøre ting man angrer på. Følelsene er ofte sterke og intense og vanskelig og romme og tåle. Mange finner strategier for å tåle dem på. En strategi kan være rus, en annen kan være selvskading f eks.

Hvem er du uten rusen? Ved å være nysgjerrig på dette så kan du finne andre og mer hensiktsmessige måter og regulere følelser og vonde tanker på. 

Et viktig arbeide er å regulere følelser ned slik at man har kontroll over dem og kan tenke klart og være i stand til å gjøre gode valg for seg selv. Dette arbeidet kan være en god arena og jobbe med sammen med andre og det er derfor studier viser at gruppeterapi for personer som har denne diagnosen har gode resultater.

Jeg håper dette ga deg noen tanker og håp om at livet kan bli bedre!

Oppfordrer deg til å snakke med de du har rundt deg på institusjonen slik at du kan få en bedre forståelse av hva det innebærer for deg å ha denne diagnosen. Du trenger ikke sammenligne deg med andre eller forholde deg til det du leser på nett fordi man er ulike selv om man har lik diagnose.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 22.5.2019

Oppdatert: 22.5.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål