klarer ikke besøke mamma på sykehuset

Hei, mamma og pappa har kranglet mye i de siste 1,5-2 årene. Jeg høre mamma rope/si hun skal ta sitt eget liv. Pappa som jeg nesten aldri hører si noe. Dette går inn på meg både hjemme og andre plasser. Når jeg hører en lyd som minner om kranglingen deres har jeg mest lyst å hyle høyt for å overdøve lyden jeg hører uansett hvor jeg er. Skolen er vanskelig nok som det er og så skal jeg ha alt dette å tenke på.... Jeg mister konsentrasjonen lett fordi tankene mine alltid vandrer tilbake til foreldrene mine. Og så må mamma attpåtil på sykehuset.... Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke kommer på besøk.... Følelsene mine får et sykehus er vanskelig å forklare, men jeg kan prøve.... Når jeg er på sykehuset eller nær føler jeg meg utrolig uvel. Jeg forbinder ordet sykehus med: dysterhet, tristhet og tap. Ja som dere sikkert har forstått er jeg ikke så begeistret for sykehus så det blir veldig vanskelig når noen du står så nær må på sykehuset. Er jeg slem fordi jeg ikke besøker henne?