Familielivet er litt vanskelig, jeg vet ikke hva jeg burde gjøre. Jente 15

Hei!

Jeg skjønner at du har det tøft nå<3. Flere ting i familien din er vanskelig. Både pappa, lillebror og det at mamma har lite energi og ikke kan hjelpe nok.

Jeg kan godt skjønne at det er slitsomt for deg når lillebroren din hele tiden irriterer deg og du ikke blir hørt på det av foreldrene dine. Søsken kjenner hverandre godt, og vet gjerne akkurat hva som irriterer den andre. Kanskje lillebror også ønsker oppmerksomheten din og ser litt opp til deg? Men så vet han ikke hva han skal gjøre for å få kontakt, bortsett fra å irritere? Det er typisk.

Det du kan prøve da - for å få til en endring i kontakten mellom dere - er faktisk å spørre han om han vil finne på noe med deg. En aktivitet. Det virker kanskje litt rart å gjøre noe hyggelig med en som irriterer, men stol på meg, det pleier å funke bra!

Når man opplever noe sammen kan man snakke om det senere fremfor å irritere, for å få kontakt. F.eks: "husker du da du gjorde det, eller sa det..", og så spinner det videre. Opplevelser binder oss sammen og gjør at vi har det moro. Hva kunne du tenke deg å invitere lillebror med på som kunne gi dere en litt annerledes opplevelse? Her er noen tips:

• Dra på kino
• Se i gamle fotoalbum
• Dra og kjøpe en is/dra på kafe
• Game sammen
• Besøke slektninger sammen
• Lage middag til familien sammen
• Se noe på TV sammen
• Svømmehall

Når det gjelder faren din som er streng, så skjønner jeg at du blir lei deg. Det er jo lov for foreldre å ha strenge regler om f.eks innetid eller at man må gjøre oppgaver i hjemmet. Men man trenger ikke si til barna sine at alt de gjør er feil. Det har ingenting med oppdragelse å gjøre, det er rett og slett bare en sårende kommentar. Og som du sier, er det ikke sant. Ingen gjør alt feil. Og selv om man gjør en feil så er man ikke feil som menneske. Men det er kanskje sånn det føles når pappa klager på deg? Jeg håper du ikke lar ordene hans gå inn på innsiden av deg, det fortjener du ikke! Det er tøft gjort av deg å forsøke å si til han at du syns han er streng.

Det kan tenkes at ting var annerledes for faren din da han vokste opp i Italia. Det var en annen tid og et annet land. Men han har en plikt til å tilpasse seg det miljøet og den tiden dere lever i nå. Selv om strengheten hans kan være et uttrykk for at han bryr seg om dere barna så kan det ødelegge mer enn det hjelper, hvis man f.eks blir redd for forelderen sin eller får dårlig selvfølelse. Jeg vet ikke hvordan du føler på dette?

Jeg syns det var et bra forslag av deg med familieterapi. Det viser at du tar familien på alvor etter skilsmissen, og med de andre tingene som er vanskelig. Hvis ingen av de andre vil eller orker, så husk at du uansett kan hjelpe deg selv. Du kan f.eks kontakte helsestasjon for ungdom i kommunen din eller du kan ringe til et familievernkontor nærme der dere bor. Begge disse stedene er gratis. Og der jobber det forskjellige fagpersoner, også familieterapeuter. Du kan komme dit alene og snakke med dem selv om temaet er hele familien. Kanskje mamma vil bli med bare hun? Og dersom guttene i familien din endrer mening kan de være med i samtale etter hvert. Men start med å ta kontakt du, uansett!

Jeg legger i tillegg ved noen artikler til deg under her som handler om hva man kan gjøre når foreldre blir strenge og når søsken blir irriterende. Les dem så får du flere tips. Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no