Jente 15 år! Jeg har nesten ingen ordentlige venner og føler meg ensom.

Hei!

Så vondt det må være å kjenne på at du ikke har noen ordentlige venner igjen. Venner betyr så mye i denne alderen og alle trenger å føle tilhørighet.

Du har egentlig vært litt uheldig. Du kom ikke i klasse med noen av vennene dine fra barneskolen da du kom i 9.klasse, og nå er du i ferd med å "miste" hun som står deg nærmest. Jeg forstår at dette gjør situasjonen din utrygg akkurat nå og at du får lyst til å gi opp. Det er lett å begynne å tenke negative tanker om seg selv, og miste troen på at ting blir bra igjen, når ting i livet kjennes så utrygt.

Det er godt å høre at du ikke har lyst til dø. Det er aldri et godt alternativ. Det finnes alltid løsninger, men man kan noen ganger måtte være tålmodig. Stol på at du er bra nok som du er og at du alltid vil få nye muligheter til å skape venneskap. 

Det er flott å høre at du fortsatt har noen andre du kan henge med. Ta vare på dem, selv om du ikke føler at de er så nære. Prøv å akseptere at de som allerede er litt nære, får lov til å være det. De har hengt sammen lenge å etablert nære bånd. Det betyr ikke at du ikke har mulighet til det samme. Prøv å ikke konkurrere, men være hyggelig og grei mot begge, så vil vennskapet kunne utvikle seg til at dere alle tre blir nærme.

Vennskap er sårbart og forandrer seg etter hvert som tiden går. I ungdomstiden forandrer man seg mye, og plutselig vil vennerelasjoner endre seg og det dukker opp nye muligheter til å knytte nære vennskap.

Fortsett å være den grei jenta du er, som er snill og grei mot alle. Når du er det, vil du alltid kunne få venner. Du har også erfaring med at du har evnen til å knytte nære vennskap. Da vil du alltid kunne få nære venner igjen. 

Tren deg på å ta litt initiativ overfor de du er sammen med. Delta i samtalene og prøv å tørre å by litt på deg selv og den du er. Inviter noen hjem på pizza og se en film eller gjøre noen annet sammen. Vær med på sosiale arenaer der andre er og meld deg på organiserte aktiviteter.

Hvordan du ser ut har mindre betydning. Alle er forskjellige og det er fint. Det er personligheten og hvordan du er mot andre som er mest avgjørende for å skape gode relasjoner med andre.

Bestem deg gjerne for å holde kontakt med bestevenninna di selv om hun bytter skole. Dere kan kanskje besøke hverandre eller snakke på nett av og til. 

Vær heller ikke redd for å fortelle foreldrene dine om hvordan du har det. I en slik situasjon er det godt at noen kan gi trøst og oppmuntring. De vil nok forstå at du er lei deg når bestevenninna di skal flytte og at du er redd for å bli alene.

Jeg tenker at du også kan trenge å snakke med noen som kan hjelpe deg å snu tankemønsteret ditt og få trua på deg selv. Jeg vil råde deg til å ta en prat med helsesykepleier på skolen. Hun er vant til å snakke med ungdommer som strever med vennskap og føler seg ensom. Du kan vise henne det du har skrevet til oss, så trenger du ikke å si så mye.

Jeg legger også ved noen artikler som jeg råder deg til å lese.

Håper rådene mine vil være til hjelp for deg og ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no