Jeg savner noen på min egen alder å henge med?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. om følelsene dine.

Jeg forstår at du savner de gamle vennene dine og savner å ha noen nære gode venner.

Det du beskriver er svært vanlig. At venner fra barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole forsvinner litt etter litt, ettersom man utvikler seg i forskjellig retning og velger forskjellige karriere- eller utdanningsmål.

Det er også vanlig at man danner nye relasjoner og vennskap når man kommer til et nytt veiskille, med nye mennesker og potensielt nye vennskap.

Det er fint å høre at du er nær familien din og finner positive ting i hverdagen å glede deg over.

Selv om det kan virke som om alle har en bestevenn, så er det ikke sånn. På samme måte som det kan virke som om alle har kjæreste, for det er heller ikke sant.

Du gjør sikkert de riktige tingene, men hvis jeg skal få komme med noen tips, så er det å være åpen for mulighetene. Vær smilende og positiv, hyggelig og grei i møte med nye mennesker. Alle du møter er potensielle venner, noe du kanskje ikke ser ved første møte. Noen ganger må vi møte mennesker flere ganger før du innser hvordan de egentlig er. Både på godt og vondt.

Noen kan virke greie og akkurat din type, og vise seg å være ufine og falske. Andre ganger kan du møte noen som du tenker slett ikke er din type menneske, og så viser det seg at de er både omsorgsfulle og vennlige.

Hva jeg mener er at du ikke bør dømme folk etter første møte. Gi dem en sjans.

Du høres ut til å være en fornuftig og grei jente, og med den positive innstillingen du har til det som skjer deg, så kommer det til å gå deg godt og du får gode relasjoner i fremtiden.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier