Vennskap har endret seg!

Jente, 20

Dette er ikke nødvendigvis et spørsmål, men en måte for meg å få ut noe jeg har tenkt en stund til noen som kanskje kan ha hørt lignende før. Jeg er kjempe glad i vennene mine fra vgs, men de siste månedene har jeg tenkt på noe som jeg synes er litt vanskelig å forholdet seg til. Jeg føler at jeg ikke «matcher» så godt med de både energimessig, meninger ol. Og jeg er jo klar over at man er forskjellige og kan ikke være like i alt. Men jeg har en sånn følelse langt inni meg som gjør at jeg ikke helt føler jeg passer inn med de og jeg klarer ikke å være meg selv 100%. Jeg blir enda mer stille rundt de enn med andre (jeg er en rolig person, mens de tar litt mer plass). Og jeg må bare si at det er ingenting de gjør, de har kjempe gode verdier og inkluderer meg i alt. Jeg har spesielt kjent veldig på det etter å ha sklidd fra min aller beste venn. Vi hadde så mye til felles og savner å ha et slikt vennskap hvor jeg ikke føler noe er feil.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Du er absolutt ikke alene om å kjenne på akkurat dette, spesielt i den alderen du er i nå.

Det høres ut som du står i et ganske stille, men vondt spenn: du er glad i vennene dine, de er gode mennesker, men noe i deg får ikke helt puste når du er med dem. Og det er en skikkelig forvirrende følelse, fordi det ikke finnes en «skyldig». Ingen har gjort noe galt, likevel er følelsen der.

Det du beskriver med å ikke helt matche energimessig, bli mer stille enn du egentlig er, og ikke føle at du kan være 100 % deg selv – det er ofte et tegn på at relasjonen ikke gir deg helt det rommet du trenger, selv om den er trygg og snill. Og det er viktig: en relasjon kan være god, men likevel ikke riktig for deg akkurat nå.

Det at du savner bestevennen din så sterkt forstår jeg. Når man har hatt et vennskap der man kan være helt avslappet, ikke sensurere seg selv, ikke tilpasse energien sin – så merker man veldig tydelig når man ikke har det lenger. Det betyr ikke at du er kravstor eller utakknemlig, det betyr bare at du har kjent hvordan det føles å virkelig passe. Husk det er ikke noe galt med deg fordi du kjenner dette og det er heller ikke noe galt med vennene dine.

Mange opplever i begynnelsen av 20-årene at gamle vennskap ikke nødvendigvis vokser i samme retning som dem selv. Man endrer seg, blir mer bevisst verdier, tempo, behov for dybde, stillhet, mening. og noen ganger er det nettopp de stille, rolige menneskene som merker dette først fordi de ofte tilpasser seg lenge før de stopper opp og spør: hvor ble jeg av oppi dette?

Du trenger ikke å «gjøre» noe drastisk nå. Dette handler ikke nødvendigvis om å bryte, forklare eller ta avstand. Kanskje handler det mer om å tillate deg selv å erkjenne følelsen uten å dømme den og å være åpen for at det kan komme nye mennesker inn i livet ditt som matcher deg bedre. Og å gi deg selv lov til å savne det vennskapet du mistet, uten å tenke at du må erstatte det med noe som ikke føles riktig. Noen vennskap er livslange mens andre er kapittel-vennskap. Begge er verdifulle.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 27.1.2026

Fikk du svar på det du lurte på?