Vennskap er vanskelig, klarer ikke få dypere relasjon.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er faktisk veldig vanlig, spesielt i videregående og enda mer på internatskole, hvor alt blir så intenst fordi man er så tett på hverandre hele tiden. Det høres ut som du tenker mye over ting (og det er bra!), men også at du føler deg litt overveldet av alt som skjer inni deg og rundt deg.

Du sier du ikke har problemer med å bli kjent med folk, men at det er vanskelig å få dype relasjoner. Dype vennskap tar tid og ofte litt gjensidig sårbarhet. Det betyr ikke at du må “fortelle alt” til noen, men at du viser litt mer av hvem du egentlig er: hva du bryr deg om, hva du tenker på, hva som betyr noe for deg.

Ofte blir folk tettere knyttet når man deler små ekte ting ikke bare “alt er bra” eller “hvordan gikk prøven?”. Du kan for eksempel begynne i det små: fortelle en venn at du har hatt en tung dag, eller si “jeg har savnet å henge med deg”. Slike små ærlige øyeblikk åpner rom for mer nærhet. Også: vennskap går i faser. Det er helt normalt at folk glir litt fra hverandre på internat, mange opplever at “de nære” plutselig føles litt fjernere. Det betyr ikke at du gjør noe galt, bare at mennesker (og relasjoner) forandrer seg i takt med livet.

Å føle at “alle andre har sine nærmeste” er en klassisk internat-følelse. Mange går rundt og tenker akkurat det samme, men viser det ikke. Du ser de andres ytre latter, bilder, hvem de spiser med men du ser ikke deres usikkerhet eller savn. Så prøv å minne deg selv på at du sannsynligvis ikke er den eneste som føler det sånn, selv om det føles sånn. Et lite tips: Prøv å bruke tiden på å dyrke noen få relasjoner, i stedet for å prøve å være “venn med alle”. Det er ofte mer tilfredsstillende.

Det er helt normalt at følelsene dine svinger mye nå. Tenårene og de første årene av voksenlivet er en tid der hjernen din (og hormonene dine) gjør følelser ekstra intense. Å bli “forelsket i en ny gutt hele tiden” handler ikke om at du er ustabil, men at du er nysgjerrig, romantisk, og søker nærhet, noe som er helt menneskelig.

Det roer seg etter hvert, men du vil nok alltid ha et sterkt følelsesliv (som faktisk er en fin ting når du lærer å forstå og bruke det som en styrke). Prøv å ikke dømme deg selv for det, bare observer: “Åja, nå kjenner jeg den følelsen igjen. Den kommer og går.” Etter hvert lærer du å skille mellom behovet for kontakt, forelskelse, og ekte tilknytning - det skjer gradvis.

Her er noen konkrete små ting du kan prøve:

• Snakk ærlig med én du stoler på om at du synes det er vanskelig med vennskap for tiden.
• Gi folk litt tid. Ikke alle relasjoner føles dype med en gang - noen vokser sakte.
• Finn trygge rutiner for deg selv. Når humøret svinger, hjelper det med faste ting som gir ro: gåturer, skriving, musikk, skriv dagbok, osv.
• Vær snill mot deg selv. Ikke mål deg etter hvor “nære” alle andre virker. Du er på din egen vei.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier