Sliter litt med vennskap etter at jeg begynte på videregående skole.

Jente, 17

Hei, har begynt på en vgs som er liten og tilrettelagt. Syntes ikke jeg klikker med klassen. Har prøvd og spurt noen om de vil henge utenforskolen, men de sa nei. Vennene jeg har fra ungdomskolen har sine egene greier og nye venner så de kan ikke henge ofte. Går på korps men det er via en venn så får liksom ikke noe som er mitt eget. Har alltid gått hatt venner som har gått på samme skole som meg eller jeg har blitt kjent med fra korps som jeg begynte på grunn av vennen min. Har bare to venner jeg henger med og hun ene kan nesten aldri og hun andre kan sjeldent. De har nye venner og henger men blir ikke invitert og føler meg ensom . Er 17 med to venner liksom? Har noen andre men de henger jeg ikke med alene og klikker egentlig ikke så mye med de. Liker de to vennene jeg har men jeg er usikker på om de bare kommer til å glemme meg og få nye interesser. At jeg bare henger med hun ene når det er korps osv. og hun andre en gang iblandt. Er også veldig sjenert så vanskelig å få nye venner

Svar

Hei

Takk for at du skriver til oss på Ung.no!

Det er helt naturlig å føle seg usikker og trist når man begynner på videregående skole.

Det er ikke rart at du føler deg ensom. Overgangen til videregående er en av de periodene hvor vennskap ofte endrer seg. Mange føler at de «mister fotfeste» sosialt, selv om det ikke alltid synes utenpå så er det vanlig å ha mange tanker og følelser rundt dette med vennskap.

Det er heller ikke rart å være 17 år og ha to nære venner. Faktisk er det helt vanlig. Mange har bare 1–3 personer de virkelig er nære med. Det kan se ut som «alle andre» har store vennegjenger, men ofte er det mer overfladisk enn det virker utad.

Det at noen sier nei til å henge utenfor skolen betyr ikke at det er noe galt med deg. Det kan handle om at de allerede har funnet en trygg base, at de er usikre selv, eller at de ikke tør å utvikle relasjonen deres. En utfordring med små skoler er at grupper fort kan bli litt lukkede i starten.

Du skriver at du er veldig sjenert. Det gjør det ikke umulig å få venner, men det gjør at det tar lengre tid og krever mer trygghet. Og det er lov. Ta tiden til hjelp, men prøv å presse deg selv til å gå litt ut av komfortsonen. Ta små steg.

Den frykten du har for at vennene dine skal glemme deg sier noe om at de betyr mye for deg og ikke at du er mindre verdt.

Kanskje du etterhvert også kan begynne med en ny hobby, fritidsaktivitet eller at du får deg en jobb. Da får du flere arenaer der det er naturlig at du blir kjent med nye folk. Jeg tror det kommer til å gå fint.

Ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, Ung.no

Besvart: 1.3.2026