Foreldrene mine lar meg ikke gå ut uten at det er planlagt på forhånd!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det er forståelig at du vil dra ut med venner spontant som alle de andre. Nå som du er midt i ungdomstiden din, så regner jeg med at du føler deg mer og mer selvstendig og fri, og har lyst til å oppleve nye ting utenfor hjemmet. Da er det kjedelig at du har det så strengt som det du forteller om her.

Foreldrene dine har jo lov til å nekte deg å dra ut, det er dessverre sånn at de bestemmer over deg og kan gjøre det de mener er til ditt beste, i enda noen år til. Samtidig virker de jo mer strenge enn hva det kanskje er vits i å være?

Du kan jo forsøke å høre med dem hva dette handler om. Helst en dag dere er venner, og ikke krangler om strenge regler fra før. Det er best om dere alle er rolige fra før praten starter. Du kan spørre om det er ting som foreldrene dine er bekymra for. Hvis det er ting, så snakk om dem. Det kan jo hende de vil vurdere å la deg få lov, om du viser at du har reflektert over ulike situasjoner som kan oppstå og hva du skal gjøre om det ene eller andre skjer.

Spør også hvordan foreldrene dine hadde det da de var ungdommer. Kan de huske at de ble irriterte på foreldrene sine, var de strenge, og hvordan løste de det? Ved å tenke tilbake på sin egen ungdomstid blir det kanskje lettere for foreldrene dine å komme på hvordan det er for deg nå.

Videre, kan du høre om det hjelper dersom du avtaler med foreldrene dine at du ringer eller sender en melding i løpet av tiden du er ute og melder inn hvordan ting går.

Du kan også høre om de vil snakke med foreldrene til vennene du har som får lov til å dra på ut, for å høre hvilke regler de har. Hvis foreldre snakker sammen, er det ofte lettere å få felles avtaler.

Hvis foreldrene dine fortsatt sier nei til at du skal dra, så må du nok finne deg i å vente litt til.

Vis gjerne foreldrene dine denne nettsiden: Foreldrehverdag/å sette grenser. Der vil de finne mange gode tips til hvordan de kan slippe litt mer opp på regler, og samtidig passe på deg på en forsvarlig måte.

Kanskje du også kan vise svaret mitt til foreldrene dine, eller fortelle hva jeg svarte? Så kan dere ta en samtale ut ifra det.

Det samme gjelder vennene dine, jeg tenker at det er viktig at dere snakker ut om det som plager i vennskapet.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.

Vennlig hilsen

helsesykepleier