Strenge grenser. Jeg vil bare ha mer frihet i livet mitt!

Hei!

Det er veldig vondt å høre at du ikke har det bra hjemme. At du ikke får lov til å treffe venner på fritiden og gjøre det som andre ungdommer får lov til. Og at foreldrene dine behandler deg annerledes enn søsteren din. Det er urettferdig og jeg forstår godt at du blir frustrert og lei deg! Det høres også ut som det er spesielt vanskelig med faren din, at han ikke er så mye tilstede, men vil bestemme mye likevel.

Det kan være både vondt og vanskelig å stå i et krysspress hvor du dras mellom å leve opp til de forventningene familien har til deg og de ønskene du selv har for ditt liv. Når unge vokser opp med svært strenge regler som bryter med deres rettigheter kalles det negativ sosial kontroll. Mange unge opplever den negative sosiale kontrollen som veldig vanskelig. Noen føler seg ensomme og blir frustrerte og triste over at andre enn dem selv bestemmer hva slags liv de skal leve. Kanskje du også føler det litt sånn?

Du har rett til å være sammen med venner og være ute på fritiden, du har også rett til å si din mening til foreldrene dine uten at de blir sure på deg.

Det kan jo hende foreldrene dine vokste opp med akkurat de samme reglene som deg og tror dette er den beste måten å være foreldre på. Mange foreldre som selv er vokst opp i en annen kultur blir ekstra bekymret for barna sine når de blir ungdommer, de er redde for å gi barna mer frihet og ansvar. Noen er også redde for at barna skal bli "for norske", miste den kulturen foreldrene har eller de kan være redde for hva som kan skje når jenter får guttevenner. De fleste foreldre er redde for at barna deres skal oppleve noe vondt, og vil gjerne beskytte dem, og noen ganger setter de da for strenge grenser.

Da er det viktig at dere kan få hjelp til å forstå hverandre bedre og at de kan forstå at det å vokse opp i Norge er annerledes enn der de kommer fra. Det er viktig at de vet hvordan dette oppleves for deg, og hvordan du blir påvirket. Det kan være fint å fortelle hvordan du har det til en voksen som du stoler på, det kan være sosiallærer eller helsesykepleier på skolen din. Da kan du få hjelp til å få det bedre, for du trenger ikke å stå i dette alene.

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen minoritetsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no