Det er så mange som har såra meg i livet, og jeg vil ikke bli det igjen.

Hei jente 15 år. 

Jeg forstår du har mye å tenke på og at du har noen opplevelser der folk har såret deg. Det kan være tungt å tenke på, og det kan gi en frykt over å bli såret igjen. 

For at du skal komme over denne frykten må du kanskje bearbeide de hendelsene der du er blitt såret? Du kan snakke med helsesøster/helsesykepleier på skolen eller en fagperson på helsestasjon for ungdom. Da får du mulighet til å sette ord på tanker og følelser, og også beskrive hva som skjedde. I slike samtaler der du gjennomgår hendelser, og får gode innspill og spørsmål, kan du lære mer om deg selv, de andre, og også hvordan du kan tenke for å føle deg bedre. 

Det er sånn at før en en føler noe, har en tenkt. Det er på tenkestadiet en kan endre hva en faktisk kommer til å føle.

Kan det være misforståelser i de hendelsene som har vært? Mente de som såret deg, virkelig å såre deg? Kunne du tolket det de sa på en annen måte? Dette er gode arbeidsspørsmål som kan hjelpe deg å forstå hendelsene på en ny måte. 

Men det er også mennesker som bevisst går inn for å såre en, være slemme. Disse må man unngå eller ta igjen med, spørre hva de mener med det de sier, og deretter "gi det tilbake", ikke ta det inn i seg, slik at en unngår å bli såret. Eksempelvis hvis en sier at en annen er dum, kan en stoppe opp, stå med rett rygg, med bena litt fra hverandre, slik at en står stødig. Deretter med et sterkt, alvorlig blikk og se på den, og så svare at en ikke er dum, og at den personen ikke har noe med å karakterisere den man er. 

Hvis noen snakker bak ryggen ens, gjelder det samme. Stoppe, spørre hvorfor de snakker/hvisker og glor på en, og deretter "gi det tilbake" på et vis.

Vennskap og kjæresteforhold kan være vanskelige. Noen ganger utestenger venner en, uten at en vet hvorfor. Da kan det være tungt å komme seg opp igjen. Kjærester som plutselig blir borte/gjør det slutt og raskt finner en ny, kan også føles vanskelig. En føler seg avvist og dette kan gå på selvfølelsen, at en tenker at en ikke er god nok, snill nok, fin nok. Da må jobbe med selvfølelsen og komme seg videre. Da var de ikke verdt ens vennskap eller kjæresteforhold.  

Kan du møte denne gutten med et åpnet sinn? Kan du bli kjent med han, virkelig snakke med han og finne ut hvem han er, hva han mener og hva han står for av verdier og holdninger? Kan du tørre å vise litt av hvem du er, hva du mener, hva du kan, hva du ikke kan og hva du ønsker å vite mer om? Hva liker han å gjøre? Hva liker du å gjøre? Er det noe dere kan gjøre sammen? Kan dere gå eller sykle tur? Kan dere lage mat sammen? Kan dere finne ut hva den andre synes er morsomt? Det er så fint å le sammen, av seg selv og sammen med den andre. 

Når du er med han, kan du tenke gjennom hva du føler. Kanskje er det en gnist der, en god følelse av gjensidig forståelse, kanskje beundring? 

Snakk med helsesykepleier/en fagperson. 

Jobb med selvfølelsen! Vis den sterke, fine gode jenta du er! Kanskje ska du ta mot til deg å snakke med denne gutten? 

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, ung.no