Jeg sliter med å stole på andre. Jeg vil ikke bli såret igjen!

Hei! Jeg forstår godt at dette er noe du tenker på.

Jeg tror det er en redsel inni oss alle; det å leve i noe eller med noen som vi tror er på en viss måte, også er det ikke slik likevel.

Det er en grunn til at det heter utro. Man er ikke tro.

Og her egentlig både seg selv og den andre. For har man sagt at man skal være trofast til et annet menneske, og så er man ikke er det. Da er man like mye utro mot partneren som mot seg selv.

Jeg tenker at det er flere som deg, som tenker på hvordan de ønsker å være som menneske, og på hvordan de kan være som de ønsker å være, i det virkelige liv.

Heldigvis, så er det mange fine mennesker der ute, og mange gutter som gjerne ønsker å være hel ved og gode kjærester.

Det er ikke alltid man er så god til å håndtere vanskeligheter kanskje, men vi giør alle så godt vi kan. Her blir det med å invitere til åpenhet og det med å ha romslighet og forståelse for hverandre i et forhold viktige ingredienser.

Så er det dette med å stole på folk da. Det er sinnssykt vanskelig, særlig hvis man har blitt såret før, som jeg antar at du har siden du skriver at du ikke vil bli såret igjen.

Men å gå rundt og tvile på enhver person, eller gutt som kommer din vei, det blir slitsomt det. Så tenk heller at du skal følge magefølelsen din, stole på deg selv, og ta valg etter hva du opplever.

Så kan det være greit å undersøke noen ting ved en person, og rett og slett se hvordan de er i praksis.

Henger det sammen det de sier? Gjør han det han sa han skulle gjøre? Hvordan har jeg det med han? Føler jeg meg sett og verdsatt? Føler jeg at jeg kan være meg?

Jeg tror at det kan være spørsmål til refleksjon.

Så tenker jeg også at det kan være greit å sjekke ut artikkelen under med hva man kan forvente seg av seg selv og kjæresten i et forhold. Det kan være en god idé.

Artikkelen om sjalusi og mistenksomhet kan også hjelpe deg med å luke ut noen dumme tanker, sammen med artikkelen om tankekjør.

Så tenker jeg at det beste du kan gjøre er å investere i deg selv og i ditt liv, og gjøre det du kan for at du har det bra. Jobb med egen selvtillit og selvfølelse, tenk at du gjør så godt du kan.

Det er mer enn bra nok. Så stopp de dumme tankene om andre ting. Det fører ingenting godt med seg, og den eneste du lurer er deg selv!

Selvsagt er du en som noen (flere, men kanskje best å ha gutt om gangen) hadde vært heldig med å være sammen med!

Jeg tror også at det kan være verdifullt å snakke med noen, så blir du ikke så alene om egne tanker og redsler.

Her kan helsestasjon for ungdom, helsesykepleier på skolen, eller en god familievenn være til hjelp.

Stol på ditt eget kompass, og lytt til andre kloke hoder som er rundt deg.

Du er ikke alene.

Sender deg en god klem.

Jeg heier på deg! <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.